Skip to content

Archive for

23
jun

Boken meditasjonene er hentet fra

Meditasjoner for kvinner som gjør for mye – av Anne Wilson Scliaef.

Denne boken kom jeg over for en tid tilbake. Jeg brukte mye tid på å skrive ned alle meditasjonene i kalenderen min, men det har hjulpet meg til å aktivt komme igang og gjøre disse tankeprosessene. Jeg deler gjerne denne boken med de som er interessert. Jeg har vært i kontakt med flere forlag for å høre om den er aktuell for en nyutgivelse, men ingen er positive til det. I den travle hverdagen mange av oss lever i tenkte jeg at det var flere som kunne likt denne boken.

 P1020367 P1020369

23
jun

Bevissthet

23.6: “I dagens Amerika gjenoppdager mange hva det vil si å drikke av egen brønn. (Lynn R. Laurence)

Noe av det som er i veien med oss, er at vi stadig leter utenfor oss selv etter noen som kan få orden på livet vårt. I blant tror vi til og med at vi bare kan lene oss tilbake og la Gud eller krefter som er større enn oss ordne det hele. Slik er det ikke.

Når vi skjønner at den kraften vi trodde fantes utenfor oss, i virkeligheten finnes inni oss, er vi på rett vei. Vi kan oppleve oss som en del av en større sammenheng, og erfare at vi har vår plass i den sammenhengen.

All denne fokuseringen på ”de andre” har vært nedbrytende for samfunnet. Det ble ikke stort bedre da vi i stedet satte oss selv i fokus. Erkjenner vi at vi er ett med alle ting og godtar vår plass i helheten, beveger vi oss inn i oss selv, og videre derfra.

Jeg kan bare slukke tørsten fra min egen brønn når jeg forstår at den er min og kan deles med andre.”

Igjen kommer jeg inn på at all form for styrke må bo i meg selv, og jeg må bli bevisst denne styrken for å kjenne den igjen.

Selvtillit, selvfølelse, kraft, styrke, skjønnhet og så videre er det bare jeg som kan definere for meg selv. For meg betyr dette at jeg kan ikke ha god selvfølelse selv om andre skryter av meg, uten at jeg virkelig tror på min egen verdi.

Det snakkes endel om iboende kjærlighet og for meg vil det si at jeg må elske meg selv før andre kan få elske meg. Før jeg stoler på at noen elsker meg eller for at jeg virkelig kan elske noen andre må jeg elske meg selv. Å bruke tid på å gå inn i seg selv for å bli glad i seg selv er virkelig verdt strevet. Mange vil kanskje definere dette som egoisme, og det er det. Det er egoisme i positiv forstand. For å få barna som vokser opp til å få bedre selvfølelse er det viktig å akseptere dem helhjertet og kommunisere dette til dem fra de er små og gjennom hele oppveksten deres. I dag vet vi dette, og så lenge vi vet bedre enn tidligere generasjoner er det vår oppgave å gjøre bedre enn de gjorde. De gjorde så godt de kunne ut fra den kunnskapen de hadde tilgang til. Og derfor er det viktig at vi lærer oss å tilgi foreldrene våre og andre for måten de oppdro oss på, de gjorde så godt de kunne :-) Og takk for at de gjorde det. Takk for at de også har hjulpet til å utvikle nye kunnskaper og teorier som har gjort at vi kan bli bedre mennesker og at barna våre kan bli enda bedre mennesker enn vi er.

Jeg kjenner ofte at jeg ikke tror på andres godord om meg selv. Jeg vil så gjerne tro på det, men det er akkurat som om hjertet lukker seg og ikke vil ta det til seg. Jeg blir rørt over at noen sier noe fint til meg, men på samme måte blir jeg rørt når noen sier noe fint om venninnen min også. Jeg må nok finne nøkkelen for å åpne hjertet mitt til å høre og tro på hvor flott andre syns jeg er.

Tidligere var jeg veldig flink til å sammenligne meg med andre, og da kom jeg alltid til kort. Alle andre var mye bedre enn meg. Penere. Flinkere. Snillere. Gladere. Osv. Hvordan kunne jeg tro at deres vann var bedre enn mitt eget? Andres vann er bittert for andre enn dem selv, og det samme gjelder mitt vann – det er bittert for andre. Mitt vann burde ikke være bittert for meg, men det er det innimellom, det burde vært søtt som den honningen jeg fikk tak i nylig :-)

Jeg må lære meg å høre; Jeg er perfekt for meg. Bare jeg er en mester i å være meg :-)