Skip to content

Archive for

14
Jun

Hjemmekontor

I dag hadde jeg hjemmekontor med gj. Jeg satt på hytta og jobbet i dag, langt fra kontoret og all mas og kjas. Jeg har fått gjort mer enn jeg gjør på en dag på kontoret. Allikevel føler jeg meg som en skulker. Oppdragelsen min gjør at jeg virkelig får dårlig samvittighet i forhold til det å skulke, og til og med i forhold til å gjøre noe som er fullt lovlig – nemlig å ha hjemmekontor. Vennene mine er misunnelige og kaller det gjemmekontor – og dermed ble skulkfølelsen opprettet. Jeg prøver å ikke bry meg noe særlig om det. Så lenge jeg er online og har mobilen på så er jeg jo tilgjengelig. Og siden jeg er tilgjengelig på kveldstid og i helgene for mine studenter så burde jeg ikke ha dårlig samvittighet. Selv hadde det aldri falt meg inn å ta kontakt med noen av mine lærere gjennom 23 års skolegang utenom deres arbeidstid. Jeg har alltid hatt stor respekt for autoriteter. Faktisk har jeg hatt så stor respekt for dem at det har hindret meg i å utfolde meg på mange måter. Da jeg begynte å jobbe på sykepleierutdanningen så ble jeg kollega med flere av mine lærere fra jeg selv gikk sykepleien. Noen av dem stoppet meg på vei inn i personalkantinen, og på kopirommet når jeg skulle hente utskrifter fra printeren, med beskjed om at studenter har ikke adgang her. Vel, jeg skjønte fort at det hadde noe å gjøre med at jeg ser ung ut og at flere av kollegaene mine snart er klare for pensjonist tilværelsen. I alle fall så ble det vanskelig å være kollega med noen som jeg tidligere hadde hatt så stor respekt for, jeg turte ikke å si noe i møter. Heldigvis var det en av dem som forsto dette og som tok meg til side. Vi hadde en veldig viktig og fruktbar samtale og vi endte opp som veldig gode kollegaer og venninner. Hun er nå pensjonist, men har lært meg mye om det å være høgskolelektor og kjenne på at jeg ikke skal ha så stor respekt for autoriteter. Denne respekten var nesten som en skrekk for disse myndige personene i livet mitt, men det er ikke slik lenger. Heldigvis J

Nå kan jeg til og med si imot sjefen min, jeg tørr å si fra når jeg føler meg urettferdig behandlet og jeg er stolt over å være kollega med de flotte erfarne lærere, lektorer og førstelektorer ved høgskolen. Så jeg kan vel si at med hjelp fra gode kollegaer har jeg blitt en moden og modig person. I alle fall i jobbsammenheng, det er noe helt annet på privaten, men jeg jobber med saken. Jeg klapper meg på skulderen og sier til meg selv at jeg har vært flink så langt, og kjente plutselig at det er helt ok å ha hatt hjemmekontor på hytta i dag J