Skip to content

Archive for

8
jun

Smittevern

miasmer og smitte

Her om dagen var jeg innom “gamle rikshospitalet” i Oslo og der henger det små skilt med historier fra fortidens helsevesen. Heldigvis utvikler helsevesenet seg stadig raskere slik at vi hele tiden finner nye måter å beskytte både pasienter og helsepersonell på.

På dette skiltet står det: Miasmer og smitte. Rikshospitalet led under de skoleretninger som den gang preget medisinen mht. smitte og smitte måter; “tiden var saare uheldig for dette arbeide. Man visste jo ikke at man stod paa tærskelen til en helt ny epoke: Antiseptikken”. I utkanten av Europa, på de norske breddegrader, hadde man ikke tatt inn over seg at Semmelweis påpekte renslighetens betydning og at Lister påviste betydningen av antiseptisk metode i kirurgien. Selveste Florence Nightingale gikk i bresjen for plan og orden på hospitalene og begrunnet hvor viktig det var med hygieniske tiltak som sanitære anlegg, diettkjøkken, rent sengetøy og vinduer som kunne åpnes for å slippe frisk luft inn. men disse hygieniske prinsippene ble langt fra allement brukt ved sykehusbyggingen, noe hospitalet senere kom til å lide under til langt ut på 1900-tallet. Legestanden var påvirket av forestillinger om miasmelære og kontagier, og flertallet mente at uren luft var hovedproblemet ved sykdom. “Hospitalsykdommene, den lumske fiende. – de truet jo fra luften, luftbedærvet fra jordbunden eller fra hva der udgaar fra de syge”.

Miasme stammer fra Gresk og betyr en giftig gass eller tåke som de trodde var laget av partikler fra råtnende materier som kunne forårsake sykdom, som kolera og svarte dauen, og den ble gjenkjent pga sin grusomme/ skitne lukt. De så på det som en form for forurensning som de kalte “bad air”. Det fantes en egen teori som ble kalt miasme teorien som bygde på at mennesker ble syke gjennom luften. Det kan være noe riktig i dette fordi på den tiden lå smogen tett over byene pga industri, fyring etc.

På Ullevål sykehus hadde de Miasmetårn utenfor infeksjonsavdelingene. Rundt 1880 ble dette kalt Epidemisykehuset. Disse miasmetårnene ble brukt for å frakte frisk luft inn i avdelingen. Luften ble filtrert og gikk i rør under bakken og inn ventiler på veggene. Avdelingene hadde vinduer eller glugger oppunder takene inne som sto åpne for å få forurenset luft ut av rommet. Utenfor avdelingene var det store hekker med trær som igjen kunne rense den forurensede luften som kom ut.

smittevern

Hver gang jeg har hatt sykepleierstudenter i sykehuspraksis har jeg tatt de med på en omvisning på museet på Ullevål sykehus (Oslo Universitetssykehus), det er like spennende hver gang. De som jobber der gjør virkelig en god jobb for å samle små skatter fra gagne tider. Blant annet så står det en “sykepleier” i fult smittevern utstyr der. (Jeg har sakset inn en som er kledd i dagens versjon i tillegg.)mor barn

I Christiania på tidlig 1900-tallet herjet spanskesyken og barn som ble innlagt fikk ikke være der sammen med sine foreldre. Foreldrene måtte stå på balkongen utenfor vinduene for å se sine barn mens de var innlagt. I dag har vi heldigvis lovfestet at barn har krav på å ha minst en av sine foreldre hos seg under hele sykehusinnleggelsen.

Personlig er jeg interessert i Oslo bys historie i tillegg til Sykepleiens historie så da jeg skulle skrive hovedfaget mitt falt det naturlig å slå disse to temaene sammen. Jeg skrev om Etikkundervisning for sykepleieelever på tidlig 1900-tallet og sammenlignet noe med dagens pensum i etikk i sykepleierutdanningen. På tidlig 1900-tallet inngikk hygiene og orden i etikk. Det var snakk om personlig hygiene, åndelig hygiene og hygiene knyttet til smittevern. Både orden og hygiene er noe vi ser på som medfødt, men det er ikke riktig. God orden og gode hygieniske rutiner kan vi lære oss. De fleste begynner å lære det som barn, men det er også fult mulig å lære det som voksen. Alt som skal til er å få økt fokus på det. Og etter hvert blir det naturlig.

http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=55871

Etikk for  sykepleieelever

Smittekjede

I dag er vi igjen opptatt av hygiene på grunn av smittsomme sykdommer, som svineinfluensaen som herjet i vinter. Barna ble opplært til å vaske hendene, sprite hendene og hoste i armkroken. Store kampanjer ble gjennomført, med plakater om hvordan håndhygiene skal foregå – disse hang på “alle” offentlige toalett og lignende. Det er ikke mange år siden vi hørte om fugleinfluensa, sar-viruset. Vi vil sikkert se enda flere pandemier før vi lærer oss hvordan vi opprettholder god håndhygiene i det daglige. Nå som “faren er over” i forhold til svineinfluensaen observerer jeg at færre og færre drar rundt på sin lille desinfeksjonssprit flaske.

I helsevesenet er sykehusinfeksjoner et stadig voksende problem, selv om vi VET at gode hygieniske rutiner bryter smittekjeden. Det er bare å fjerne en utgangsport eller en inngangsport for å slippe smitte 😉

Håndhygienens far: I Wien på midten av 1800-tallet oppdaget I.P. Semmelweis at enkel håndvask kunne forhindre dødsfall blant de fødende kvinnene som ble innlagt i sykehuset der han var assistent lege. Han og hans kolleger gikk fra å håndtere de døde, som de stelte og obduserte. (Det var på denne måten de lærte hvordan kroppen var oppbygd og hvordan sykdom hadde sammenhenger i kroppen. ) Vanligvis gikk legene rett fra de døde til de fødende og dermed ble de fødende smittet og fikk barselfeber. Semelweiss ble ledd av blant sine kolleger mens han enda var i live, men etter hans død ble denne teorien satt i system. (http://inventors.about.com/library/inventors/blantisceptics.htm)