Skip to content

Archive for

5
Jun

Å kunne si; “Nei”

imageÅ kunne si nei er ikke min sterke side, langt i fra. Og spesielt om jeg har tilbudt meg å gjøre noe for noen, og så ser jeg at jeg ikke har nok krefter eller tid til å gjøre det – da er det så og si helt umulig for meg å si “Nei eller beklager jeg kan ikke”…

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg virkelig har stilt opp og hjulpet alle og enhver til alle døgnets tider selv om jeg aller helst ville gjort noe for meg selv eller kanskje til og med hvile. Jeg brukte nok over ett år ekstra på studiene mine fordi jeg nedprioriterte meg selv og heller var behjelpelig for alle andre. Hvilket signal sender jeg ut til meg selv da? Jo, at jeg er mye mindre verdt enn alle andre. Da jeg hørte dette for ikke så lenge siden så ble jeg veldig betenkt. Hvilket syn har jeg på meg selv? Jo, jeg ser på meg selv som mindre verdt enn andre – det er helt riktig. Så nå får det være en lekse for meg selv og når jeg først har blitt klar over noe så har jeg en formening om at da kan jeg gjøre noe med det.

Jeg var i alle fall flink i går, selv om jeg gikk i to dager før jeg greide å si nei, jeg hadde lovt å kjøre 55 mil for å flytte noen stoler for en venn selv om jeg var på stedet for under en uke siden og da fikk vennen min tilbud om å komme oppover så jeg kunne flytte det som skulle flyttes. Vennen min prioriterte ikke det på impuls, så da kjenner jeg at jeg ikke vil kjøre så langt en gang til nå. Jeg har i tillegg kjørt nesten 45 mil i jobb denne uka, så jeg sitter med ben så tunge som bly. Heldigvis fikk jeg en svær bunke med eksamensoppgaver i posten som jeg skal være ekstern sensor på så jeg ble nødt til å si nei. Jeg holdt nesten på å si ja allikevel, men da så jeg at jeg ikke ville rekke å bli ferdig med denne sensorjobben og jobben min neste uke. Og fikk et godt råd fra en annen venn om at så lenge den jeg skulle hjelpe ikke kunne prioritere den muligheten som var så måtte ikke jeg prioritere det heller. Så nå sitter jeg her med magen full av dårlig samvittighet og glede over at jeg greide å si nei :-) Jeg klapper meg på skulderen og sier til meg selv at jeg har vært flink :-)

Når jeg nå skriver dette og leser det så ler jeg av meg selv :-) Hvis noen hadde kommet til meg og bedt om et råd i en slik situasjon så hadde jeg selvfølgelig sagt til dem at de burde si nei og tenke på seg selv. Så kanskje det er på tide at jeg forsøker å høre på alle de gode råd jeg “lett” deler ut til venner, bekjente, studenter, kollegaer, pasienter, familie og alle som spør :-)