Skip to content

Posts from the ‘Sykepleie’ Category

20
Jan

Høysesong for smittsomme luftveissykdommer

Så har influensaen ankommet landet igjen, og det er på tide å minne meg selv på alle de hygieniske prinsippene vi lærte i fjor da svineinfluensaen var den store trusselen, og for et par tre år siden var det fuglevirus.

Det hang plakater på veldig mange offentlige toaletter, vi fant desinfiserende spritvæske hengende tilgjengelig ved inngangen på restauranter, caféer, legekontor, sykehus og offentlige toaletter. I år ser det ut til å være veldig stille på den fronten. Barna lærte å vaske hendene grundig både i barnehagen, på skolen og på SFO rundt om i landet. Nå har jeg ikke hørt noe om at dette har fokus lenger. Det er helseforebyggende å lære barna å være hygieniske.

handhygiene

I dag var jeg på sykehuset for å evaluere sykepleierstudentene og håndhygiene er noe av det jeg alltid snakker med dem om. Jeg forsøker å legge det fram på ulike måter. 1. De kan smitte pasienen sin hvis de har vært innom noen andre først. 2. De kan smitte kollegaene sine. 3. De kan smitte seg selv. 4. De kan smitte familien sin eller andre de er glade i.

korrekthaandvask

Derfor lærer jeg gladelig bort hvordan de best mulig kan beskytte seg selv og andre gjennom en så enkel ting som å vaske hendene.

Det er viktig å huske på å vaske mellom fingrene, huske begge tomlene og under neglene. En gang hørte jeg at det skal finnes mer bakterier under neglene enn det finnes under ringen på toalettsetet, det var det som gjorde at jeg helt sluttet å bite negler.

Vaner_som_forebygge_163039a

De gode tipsene vi fikk i fjor om å hoste og nyse inn i albuekroken gjelder også i år. OG husk endelig å vaske hendene etter du har snytt nesen i et tørkepapir eller et lommetørkle. Det kommer alltid noen basilusker gjennom disse papirene eller lommetørklene. For min egen del har jeg sluttet med lommetørkle (bortsett fra i bryllup/begravelser for da er det mer tåretørking enn snørr jeg bruker det til, og det ser penere ut) og bruker bare papirtørkle, gjerne den som har en form for balsam i seg fordi jeg har lett for å bli tørr og få sår rundt nesen når jeg snyter meg mye. Og sår er inngangsporter til bakterier, og siden bakteriene ofte sitter i nesen vil de sårene være utsatt for disse.

images33

Som du skjønner er rene hender en nødvendighet for meg. Jeg skyller hendene, tar på såpe, vasker grundig og skyller av. Så bruker jeg papirtørkle til å tørke hendene og bruker dette papiret til å stenge kranen (for da vil ikke mine rene hender komme i kontakt med den skitne kranen) – og jeg bruker dette papiret til å låse opp og åpne døren før jeg kaster det i søppelbøtta. Så smører jeg hendene mine med en håndkrem for at de ikke skal sprekke opp og få sår, spesielt nå på vinteren er det lett å få tørre hender som ender med små sår og det er, som nevnt over, en inngangsport til bakterier.

Hvis vi alle har rene hender når vi tar på ting vil det bli vanskeligere for bakterier som spres ved kontaktsmitte å smitte andre eller oss selv. Jeg har ofte hansker på når jeg tar bussen, for der må jeg kanskje holde meg fast i en stang eller en bøyle og hvem vet hvem som har tatt på de samme plassene…

Etter forrige sesongs influensa ble det mer legitimt å dra på desinfeksjonssprit i små flasker eller i engangspakker – og det setter jeg pris på, for nå er det ikke så mange som ser på meg når jeg drar fram flasken min og renser hendene når jeg er på farten. Flasken tar ikke stor plass, men jeg har vært uheldig med noen patenter fordi de har åpnet seg og lekker i vesken – og dét er ikke morsomt!

Take Care!

Gi barna den fordelen at det er helt naturlig å vaske hendene sine. Som Dalai Lama sier; Det er opp til oss voksne å gi barna kunnskap, ikke bare fagkunnskap, men også den kunskapen som gjør at de greier seg godt i livet.

 

– Trinity

8
Jun

Smittevern

miasmer og smitte

Her om dagen var jeg innom “gamle rikshospitalet” i Oslo og der henger det små skilt med historier fra fortidens helsevesen. Heldigvis utvikler helsevesenet seg stadig raskere slik at vi hele tiden finner nye måter å beskytte både pasienter og helsepersonell på.

På dette skiltet står det: Miasmer og smitte. Rikshospitalet led under de skoleretninger som den gang preget medisinen mht. smitte og smitte måter; “tiden var saare uheldig for dette arbeide. Man visste jo ikke at man stod paa tærskelen til en helt ny epoke: Antiseptikken”. I utkanten av Europa, på de norske breddegrader, hadde man ikke tatt inn over seg at Semmelweis påpekte renslighetens betydning og at Lister påviste betydningen av antiseptisk metode i kirurgien. Selveste Florence Nightingale gikk i bresjen for plan og orden på hospitalene og begrunnet hvor viktig det var med hygieniske tiltak som sanitære anlegg, diettkjøkken, rent sengetøy og vinduer som kunne åpnes for å slippe frisk luft inn. men disse hygieniske prinsippene ble langt fra allement brukt ved sykehusbyggingen, noe hospitalet senere kom til å lide under til langt ut på 1900-tallet. Legestanden var påvirket av forestillinger om miasmelære og kontagier, og flertallet mente at uren luft var hovedproblemet ved sykdom. “Hospitalsykdommene, den lumske fiende. – de truet jo fra luften, luftbedærvet fra jordbunden eller fra hva der udgaar fra de syge”.

Miasme stammer fra Gresk og betyr en giftig gass eller tåke som de trodde var laget av partikler fra råtnende materier som kunne forårsake sykdom, som kolera og svarte dauen, og den ble gjenkjent pga sin grusomme/ skitne lukt. De så på det som en form for forurensning som de kalte “bad air”. Det fantes en egen teori som ble kalt miasme teorien som bygde på at mennesker ble syke gjennom luften. Det kan være noe riktig i dette fordi på den tiden lå smogen tett over byene pga industri, fyring etc.

På Ullevål sykehus hadde de Miasmetårn utenfor infeksjonsavdelingene. Rundt 1880 ble dette kalt Epidemisykehuset. Disse miasmetårnene ble brukt for å frakte frisk luft inn i avdelingen. Luften ble filtrert og gikk i rør under bakken og inn ventiler på veggene. Avdelingene hadde vinduer eller glugger oppunder takene inne som sto åpne for å få forurenset luft ut av rommet. Utenfor avdelingene var det store hekker med trær som igjen kunne rense den forurensede luften som kom ut.

smittevern

Hver gang jeg har hatt sykepleierstudenter i sykehuspraksis har jeg tatt de med på en omvisning på museet på Ullevål sykehus (Oslo Universitetssykehus), det er like spennende hver gang. De som jobber der gjør virkelig en god jobb for å samle små skatter fra gagne tider. Blant annet så står det en “sykepleier” i fult smittevern utstyr der. (Jeg har sakset inn en som er kledd i dagens versjon i tillegg.)mor barn

I Christiania på tidlig 1900-tallet herjet spanskesyken og barn som ble innlagt fikk ikke være der sammen med sine foreldre. Foreldrene måtte stå på balkongen utenfor vinduene for å se sine barn mens de var innlagt. I dag har vi heldigvis lovfestet at barn har krav på å ha minst en av sine foreldre hos seg under hele sykehusinnleggelsen.

Personlig er jeg interessert i Oslo bys historie i tillegg til Sykepleiens historie så da jeg skulle skrive hovedfaget mitt falt det naturlig å slå disse to temaene sammen. Jeg skrev om Etikkundervisning for sykepleieelever på tidlig 1900-tallet og sammenlignet noe med dagens pensum i etikk i sykepleierutdanningen. På tidlig 1900-tallet inngikk hygiene og orden i etikk. Det var snakk om personlig hygiene, åndelig hygiene og hygiene knyttet til smittevern. Både orden og hygiene er noe vi ser på som medfødt, men det er ikke riktig. God orden og gode hygieniske rutiner kan vi lære oss. De fleste begynner å lære det som barn, men det er også fult mulig å lære det som voksen. Alt som skal til er å få økt fokus på det. Og etter hvert blir det naturlig.

http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=55871

Etikk for  sykepleieelever

Smittekjede

I dag er vi igjen opptatt av hygiene på grunn av smittsomme sykdommer, som svineinfluensaen som herjet i vinter. Barna ble opplært til å vaske hendene, sprite hendene og hoste i armkroken. Store kampanjer ble gjennomført, med plakater om hvordan håndhygiene skal foregå – disse hang på “alle” offentlige toalett og lignende. Det er ikke mange år siden vi hørte om fugleinfluensa, sar-viruset. Vi vil sikkert se enda flere pandemier før vi lærer oss hvordan vi opprettholder god håndhygiene i det daglige. Nå som “faren er over” i forhold til svineinfluensaen observerer jeg at færre og færre drar rundt på sin lille desinfeksjonssprit flaske.

I helsevesenet er sykehusinfeksjoner et stadig voksende problem, selv om vi VET at gode hygieniske rutiner bryter smittekjeden. Det er bare å fjerne en utgangsport eller en inngangsport for å slippe smitte 😉

Håndhygienens far: I Wien på midten av 1800-tallet oppdaget I.P. Semmelweis at enkel håndvask kunne forhindre dødsfall blant de fødende kvinnene som ble innlagt i sykehuset der han var assistent lege. Han og hans kolleger gikk fra å håndtere de døde, som de stelte og obduserte. (Det var på denne måten de lærte hvordan kroppen var oppbygd og hvordan sykdom hadde sammenhenger i kroppen. ) Vanligvis gikk legene rett fra de døde til de fødende og dermed ble de fødende smittet og fikk barselfeber. Semelweiss ble ledd av blant sine kolleger mens han enda var i live, men etter hans død ble denne teorien satt i system. (http://inventors.about.com/library/inventors/blantisceptics.htm)