Skip to content

Posts from the ‘Stemor’ Category

17
Apr

Påskeharen

Dekorative påskeharer

I går fikk jeg besøk i posten. En hel flokk med påskeharer dukket opp. Disse er til å pynte eggene og påskebordet med i påsken. Jeg fikk så mange at jeg skal sette kinderegg inni noen og kanskje se om det er mulig å kjøpe noen isoporegg også. Akkurat nå får de stå framme på benken og vise seg fram.

Påskeharer på besøk

Et lite hint til mamma om oppskriften jeg sendte henne i fjor, og vips så kom det en gjeng på besøk Smilefjes duken de får lov å stå på er det mormor som har heklet.

Fotogene påskeharer

Fra min venninne i Tyskland lærte jeg for mange år siden om påskeharen, da var denne figuren ikke kjent for meg her i Norge enda. De brukte å få besøk av påskeharen hver påske. Denne haren hadde lagt malte egg og godteri rundt i hagen deres og så måtte alle barna få hver sin kurv eller skål og gå rundt i hagen og samle sammen egg og godteri. De hadde en annen vri inni mellom – og da var det konkurranse om hvem som fant flest malte egg i hagen. Det ble premiert med godteri og underholdning.

Nå har jeg vidererført denne tradisjonen til mine stebarn og deres søskenbarn. I løpet av “natten” – (eller rettere sagt formiddagen, før barna er ute – så ikke godteriet skal bli ødelagt av været) har haren vært her og lagt masse godteri i hagen. Jeg har ikke dratt med eggene ut. De får det godteriet de greier å finne. Det vanskeligste er å være kreativ til hvor det skal gjemmes. For det må være en utfordring til alle aldre. Noen av barna er høye, andre lave. Noen er veldig sjenerte og andre greier å saumfare hagen i løpet av kort tid. Jeg ser det som en god læring i å bli observant. I tillegg blir det tid til en kopp kaffe for de voksne mens barna løper ute og leter. Denne påsken skal ikke barna være hjemme, så da får påskeharen fri i år.

Mythologein har blogget om påskeharen i dag, så da tenkte jeg at vedkommende skriver akkurat det samme som jeg fant ut etter et googlesøk om påskeharen. På NRK sine sider fant jeg eventyret om Lepus og Orion, som vist skal være et sagn om hvordan påskeharen oppsto.

 

– Trinity

29
Mar

Hverdagsmenneske

Jeg er et hverdagsmenneske, jeg liker hverdager. Jeg liker å fylle dem med små gleder.

votter som slenger

Jeg fant et tankespinn i en annen blogg, og den var så utrolig herlig – jeg ble rørt, og glad av å lese hvordan hennes dager er. Jeg ble også veldig inspirert til å skrive. Jeg er ikke misunnelig på hennes hverdag, men jeg skulle ønske at jeg også fikk oppleve deler av det hun beskriver.

Jeg er så heldig at jeg får låne to barn, annenhver uke, men de var store da jeg “fikk” dem – så noe vil jeg alltid ha gått glipp av. Jeg kjenner på stillheten i huset når de er borte. Fra Virvelvind til vindstille på 5 minutter. Nå skal de være hos sin mor en uke. Så blir det nok en runde med sand i gangen, votter som slenger, brødsmuler over alt, fingeravtrykk på verandadøren, matpakker som skal smøres og fås tilbakemelding på. Jeg likte ikke brød med leverpostei og majones – så herlig å få vite det – etter at de pliktskyldigst har spist opp brødskiven som lå i matpakken. Jeg blir rørt, og trist. For jeg hadde aldri spist den om jeg ikke likte den. Jeg liker heller ikke leverpostei med majones, men jeg liker nesten ikke noe på brødskiven så jeg kan ikke ha meg som mal – da ville det blitt kjedelige matpakker. Så jeg prøver meg fram med det jeg ser andre spiser, noen med hell – NAM pariser agurker er godt, og jeg liker ikke de heller – sånn flaks. Så er det klær, henge opp, vaske, tørke, rydde, henge opp, kjøpe nytt – med en 12 åring – en utfordring. Nå begynner de å få dreisen på å hjelpe til litt hjemme, så det er jo deilig. Ut med søppelposen, rydde etter seg, sette inn i oppvaskmaskinen, lufte hunden, være ute – ikke se så mye på tv – jeg vil ha sunne unger annenhver uke. Ta tranen din, og nå uten å skjære grimaser. Fantastiske unger, slitsomme unger, glade unger, hjelpsomme unger, snille unger, kosete unger, kranglete unger, lekselesende unger, glad-i-maten-min unger, lekende unger, kreative unger og syke unger. Det er herlig.

Jeg føler meg som en hushjelp de fleste dager, men hvem gjør vel ikke det? Nå fikk ikke jeg 9 måneder til å forberede meg på å bli mor, jeg fikk bare plutselig to. Det tar tid å aklimatisere seg. Jeg begynner heldigvis å få dreisen på det nå, nå som jeg har fått 2 år på meg. Plutselig å bo i hus fra å ha bodd hele mitt voksne liv i leilighet er også en enorm omstilling. Vi har hus over tre plan – så jeg følte at store deler av dagen min var i trappene. Opp og ned, ned og opp – alt som skal hentes, bringes, legges på plass, for så å havne på samme sted igjen. Men nå har jeg fått rutiner for mye av det også. En enkel kurv i trappen for å legge ting barna kan ta vare på selv, var en god idé.

kurv_trapp

Plutselig er det stille. Huset blir stort og tomt, og lydløst. Barna er hos sin mor. Det blir mindre å gjøre på meg i en hel uke. Det er med blandede følelser å leve hverdagen på denne måten. Men nå er de ute av huset, og jeg skal støvsuge og rydde for å ha det rent og ryddig i en hel uke, og så skal jeg besøke venninner og drikke kaffe ute og bare nyte hverdagene.

Her kan du lese hva bloggeren Lavendelheimen skriver: Tankespinn fra Lavendelheimen.

 

– Trinity

23
Mar

Fødselsdagshilsen fra jenta mi

bursdagskort 40 år

Dette bildet hadde stedatra mi tegnet av meg til min 40års dag. Damen på bildet skulle blåse 40 sommerfugler avgårde, men det ble for mye arbeid så det ble til at sommerfuglene dannet 40-tallet i stede Smilefjes

Jeg er så heldig som har så flotte barn som er så glad i meg. Smilefjes

5
Mar

Lekestuas dager er talt og hagen er tilgjengelig

Vi hadde en lekestue i hagen fram til i fjor vår, den var helt utslitt og guttene likte ikke å leke i den, og jenta i huset skulle bli 12 år og hadde vokst fra den. Dermed fikk barna være med å rive hele mesterverket som far hadde bygd for flere år siden.

P1020033

Med hammer, sag og rå makt ble lekestua plukket ned. Først var det taket.

P1020034

Balkongen var den letteste delen å rive…

P1020037

Hal i og dra…

P1020040

P1020043

Det måtte skikkelig rå makt til for å få plankene løs…

P1020044

Bare skallet som står…

P1020047

Og vips så var hele lekestua nede, vi plukket alt opp og kjørte materialet direkte til Gjenvinningsstasjonen på Skoppum.

gjenvinningsstasjon_skoppum

Vi er faste brukere av stasjonen. Det er så enkelt å komme dit, og veldig enkelt å kaste det som kastes skal. Minstemann syns det er kjempe morsomt å være med å kildesortere søppel der. Han leser alle skiltene og kaster alt på riktig sted. Han får lov å betale og blir så stolt over alt han greier (og det blir jeg også).

Nå har vi fått større plass i hagen, i fjor hadde jeg store planer for hva jeg skulle bruke plassen til, men så ble det til at vi var så mye borte at ingenting skjedde. Så snart snøen forsvinner skal vi begynne med å sette opp et redskapsskjul – så får jeg plass til å bevege meg i garasjen. Det blir deilig. Det betyr at vi må finne et nytt sted for å skuffe all snøen til neste år. For redskapsskjulet skal være tilgjengelig året rundt.

I nærheten av skulet – ca der lekestua sto skal jeg sette opp et “bønnebed” – jeg gleder meg til å dyrke bønner og erter, samt at vi allerede har jordbær i et bed og utvider til et bed til. Jeg har hørt at det skal være lurt å dyrke løk i nærheten av andre grønnsaker, for å holde utøy og mus unna, og her i Vestfold er det gode forhold for å dyrke løk og salat, så kanskje jeg prøver meg på noe av det også.

Så har jeg en syrinbusk, som jeg forsøkte å fjerne i fjor – og denne våren skal jeg selv gå ut og grave den bort før den blir så høy at jeg ikke kommer til. NÅ skal den bort. Den er så vid og tykk at den bare er til bry. Jeg vil heller ha et kirsebærtre eller to i stede. Jeg er veldig spent på om jeg får til alt dette – jeg har aldri hatt lyst på hage, men nå som jeg har hage får jeg forsøke å gjøre litt ut av den.

Plassen er i allefall ryddet Smilefjes OG guttene skal utvide sin treplatting til en trehytte. Vi orker snart ikke vente på våren lenger – nå håper vi den kommer raskt og snøen blir borte så vi kan begynne å grave i jorda og bygge ut hagen vår.

 

– Trinity

1
Mar

Om forklaringer og andre tanker

Det ser dårlig ut i forhold til å greie dietten, sånn med det første – og det er helt grusomt for årsaken høres ut som nok en unnskyldning. Jeg har antagelig artrose i et (muligens begge) kne, og knær er et svakt ledd i min familie. Nå har det ikke gjort saken noe bedre at jeg veier en god del over idealvekten min i en periode i livet mitt heller. Dette kneet har plaget meg nok til at jeg har blitt mindra aktiv denne vinteren. Jeg greide ikke å gå på ski Trist fjes og det har vært så glatt og mye snø at det har begrenset hvor mye jeg har vært ute og gått tur også. Så fikk jeg brev fra sykehuset – nå er ventetiden min snart over og jeg skal endelig få time til artroskopi (tenkte jeg), men akk nei – de flytter meg over til et annet sykehus – så nå blir ventelistegarantien flyttet. Pøh – det norske helsevesenet er ikke verdt noe som helst! Ikke er vi flinkest i verden, ikke er vi spesielt flinke til å få unna helsekøene, vi er ganske høyt oppe på sykehusoverførte infeksjoner og vi må vente og vente når vi først kommer innom dørene. Vel, det provoserte meg nok til at jeg tenkte at nå trosser jeg alt og begynner å gå – jeg orker ikke å ha fysiske begrensninger i livet igjen! OG hva skjer da??? Jeg tråkker over og brekker et bein i foten Forbauset smilefjes Skjebnens lunefulle ironi. SÅ da får jeg vel ta hintet – om å ta det litt rolig alikevel. Nå skulle jeg ønske jeg var fysioterapeut i stede for sykepleier for da ville jeg visst hva jeg kunne gjøre av øvelser for å være litt i bevegelse.

Det blir armhevinger i trappen (for jeg kan ikke ned på kne), sit-ups i sengen (noe som fungerer ganske dårlig, men bedre enn å ned på gulvet). ben-løft i sengen (dét fungerer bra – og er styrkende for musklaturen rundt kneet).

Uansett – jeg gir ikke opp!!! Det er bare en liten fartsdump! Og jeg håper inderlig at jeg skal greie å sykle denne sommeren – noe jeg måtte gi opp i fjor sommer Trist fjes

Hvis du har noen gode tips om hvordan jeg kan være i aktivitet når kneet er dårlig så tar jeg gjerne i mot tips Smilefjes som blunker

For livet mitt, helsen min, sjelen min og psyken min så må jeg gjerne gå ned noen kilo – og ikke minst for kneet mitt Smilefjes som blunker dessuten har minstemann begynt å mase om at jeg må slanke meg fordi jeg er for tjukk!!! Så da er det vel sånn da. Jeg undrer meg hvor 7åringer får dette fra – for de får det ikke herfra. Jeg er veldig bevisst på at den slankingen og dietten som foregår i huset er “taus” når barna er her. Jeg forteller dem selvfølgelig hva som er bra å spise og ikke og hva som er bra å gjøre i forhold til å være ute og være aktiv – kontra å sitte inne foran tv og dataspill hele tiden, men ikke med fokus på slanking og fedme. Jeg har lest for mye om barn med spiseproblemer som er overført fra foreldre til at jeg går direkte i den fella. Jeg skjønner at barna får med seg noe av det som skjer, og gjennom media og andre barn så skjer det også læring, men ikke slik at han skulle komme til meg å si det på den måten – en voksen måte – og faktisk en sårende måte. Så når de kommer tilbake fra sin mamma neste gang så må vi nok ha en samtale om hva man kan si til andre og ikke – hvordan ord sårer og gjør glad. Jeg liker å behandle dem som smarte barn og forklare dem ting – og de setter veldig stor pris på det Smilefjes så selv om det er litt vondt å være stemor så er det også en kjempe stor glede Rød rose

kiss_lips

 

  Trinity

(Thanks to B for giving me the idea to send out hugs and kisses)

21
Feb

Vårfølelse i hjertet, iskald vinter ute

Etter turen til Barcelona greier jeg ikke å forstå at det fortsatt er vinter her jeg bor. Jeg vil ut på høye hæler, en lett jakke og et rosa skjerf. Men ute var det minus 17 grader C i morges og  minus 9 grader C nå, så det er best å ta nok klær på, selv om jeg nå er passe lei av vinterkåpen min. I går kveld kom jeg på at jeg får begynne å strikke litt til neste jul, for det er jo slik at det nesten er julestemning ute enda. Ny, hvit snø og mange kuldegrader. Det er bare én vesentlig forskjell, det er lyst lengre utover ettermiddagen og tidlig på morgenen – DET liker jeg Smilefjes

julestrompe

Jeg er i gang med å strikke julestrømpe til barna. Denne julen oppdaget vi at de ikke har julestrømper her og det må de jo ha. Disse skal toves i vaskemaskinen og blir kjempe lekre. Jeg lurer på om jeg skal strikke mange og ha til julegaver, om 10 måneder, puh – jeg er egentlig ikke den typen som har nedtelling til jul, men jeg er ofte flink til å ha julegavene unnagjort i god tid før desember (dette blir derimot rekordtidlig).

Jeg er så glad for at jeg holder på å lære meg å strikke. Jeg vil bli like flink som min mamma og mormor. Jeg vet ikke om noen som strikker like pent som dem, og som er så allsidig i alle strikke- (og hekle-) oppgaver de påtar seg. På godt og vondt for meg. Jeg har aldri hatt behov for å lære å strikke selv, for mamma strikket så mye til meg. Og jeg har slitt ut mangt et plagg. Nå har jeg begynt å forstå at mamma og mormor ikke skal være med for bestandig – og jeg vil så gjerne lære en stor del av det de kan, før det er for sent. Så jeg har en del prosjekter på gang Smilefjes og håper på å huske alt jeg lærer. Når jeg nå sitter og tenker på det – så forstår jeg at det ikke gjør så mye at det fortsatt er vinter ute – for så snart snøen er borte vil jeg være i gang med andre aktiviteter enn å strikke. Smilefjes som blunker

 

– Trinity

19
Feb

Forsmak på våren, i Barcelona – Parc Güell

image_thumb4

Vi hadde begge to hørt om Parc Güell. Stedatra mi gjennom kunstskolen og jeg gjennom reisebøker. Da jeg bestemte meg for Barcelona gikk jeg til innkjøp av et par reisehåndbøker og et par app’er til iPhonene våre, dermed var vi litt forberedt på hva vi ville oppleve mens vi var i denne Catalanske storbyen.

Vi var så utrolig heldig med været – det var rundt 15oC på dagtid og i solen var det helt sikkert mer. Vi ble lett solbrente i ansiktet begge to, etter en veldig hyggelig søndagsformiddag i parken, da temperaturen steg til 18oC. Det var lett å glemme værvarsel fra de hjemme –16oC, vi skulle senere få oppleve hvor vanskelig det er å aklimatisere seg fra vår og pluss grader til snø og kuldegrader. Det var mye enklere å gå fra vinter til vår på 3 timer.

Parc Güell er planlagt av modernista kunstneren og arkitekten Antoni Gaudí . Området var ment å skulle bli et boligfelt for de rike i Barcelona. Og mellom 1900-1914 arbeidet Gaudí med utsmykking og design av parken. Familien Güell finansierte prosjektet, men da familien ble konkurs rundt 1920 måtte prosjektet skrinlegges. Det er flere versjoner om hva som skjedde, den ene er at Güell ga parken i gave til byen, mens en annen versjon er at Barcelona by kjøpte parken av familien Güell. Uansett hva som skjedde så ville Barcelona by at dette vakre parkanlegget skulle tilhøre byens befolkning.

Parkens inngangsparti er viden kjent – det samme er drake-fontenen i hovedtrappen. Vi ble raskt enige om at denne parken minnet om pepperkakehuset i Hans og Grete, samt eventyrslottet i Askepott.

P1020817

IMG_1284

IMG_1272

IMG_1278

 

Søylene

Da vi kom opp hovedtrappen kom vi til ca 100 søyler, formet som stammen på en palme. De skal forestille en kjent hall i Luxor, men jeg vet ikke hvilken. Hallen disse søylene skaper ga en fantastisk akustikk for gitaristen som satt der og spilte vakker, spansk musikk.

IMG_1295

IMG_1292

Disse søylene bærer et tak, som utgjør et platå der Gaudí designet en benk som snirkler seg rundt hele ytterkanten. Hele benken er dekket med mosaiske fliser i fantastiske farger og mønstre. Disse flisene er noe som går igjen i hele parken. Jeg leste et sted at hele parkanlegget har 3 km veier, stier og trapper. Ikke rart det er et yndet utfartssted for lokalbefolkningen i helgene.

IMG_1303

barcelona_parc_guell_benk

P1020861

P1020852

Utsikten fra platået og resten av parken var også helt utrolig. Etterhvert som disen løste seg opp over byen kom den tydeligere og tydeligere fram. Ikke rart de ønsket å bygge et bolig område i denne åsen.

P1020898

IMG_1344

IMG_1331

Bare noen få hus ble satt opp i det planlagte boligområdet, ett av dem er Gaudís eget, og han bodde der i flere år. I dag er det museum i ett av husene.

IMG_1333

IMG_1336

IMG_1366

 

 

– Trinity

18
Feb

Forsmak på våren, i Barcelona – Gatelangs

image

Gatelangs – La Rambla

For ei jente på 12, som har vandret opp hovedgater som; Karl Johan (Oslo), Søndregate (Trondheim) og en tur i Göteborg som barn, gir La Rambla et gedigent inntrykk. Gatemusikanter, Street performences, små aviskiosker med suvernirer og for ikke å glemme alle menneskene. Noen var skremmende, noen interessante og noen morsomme, mens andre overså vi helt.

P1020730

P1020739

P1020740

P1020741

P1020742

IMG_0640

P1020776

P1020766

IMG_1239

IMG_1260

Gamlebyen med sine trange gater, fargerike balkonger, morsomme porter og mennesker

P1020774

P1020913

P1020915

P1020918

P1020917

IMG_1380

IMG_1383

Vår-inspirasjon

P1020744

IMG_1230

IMG_1323

Marked – fersk fisk, friske grønnsaker og frukt, tørket frukt, nøtter, skinke, pølser, kylling – Matvarer i alle farger og fasonger.

P1020778

IMG_1259

P1020788

P1020796

P1020797

Og tilslutt – en pust i bakken på en benk i havnen

IMG_1377

17
Feb

Forsmak på våren, i Barcelona – Reisen

Å reise til Barcelona med en 12-årig jente, som har spart penger lenge, var en herlig opplevelse. Det ble shopping fra vi kom til vi dro, vel – i alle fall for henne. Selv fikk jeg tatt endel bilder. Stedatteren min har vært gjennom veldig mye pga sin sykdom det siste året – og dette var en belønning for at hun har vært så flink, holdt ut og tatt igjen det forsømte. Å være 12 år og få en uvanlig kreftdiagnose med påfølgende operasjoner kan ikke være lett. Arret er godt synlig hele tiden og blir stadig en påminnelse. Vi er heldige for nå er hun erklært frisk.

Barcelona_reise

Vår reise begynte på Torp Lufthavn, Sandefjord (siden vi bor i nærheten). Vi reiste med Ryanair (som er utrolig billig), og jeg ble positivt overrasket. Jeg har hørt mye rart om Ryanair, men vi møtte ingen forsinkelser, ingen hindringer eller noe annet av de ryktene jeg hadde hørt om. Vi ble møtt med god service og var veldig fornøyde med flyturen. Kapteinen fløy oss direkte over Paris, så vi fikk sett en opplyst fransk hovedstad, til min stedatters store begeistring – vi så Eiffeltårnet.

Vi ankom Girona flyplass ved midnatt. Jeg hadde da booket oss inn på et hotell nær flyplassen for at vi skulle kunne begynne å orientere oss på et nytt sted i dagslys. Vi tok en taxi, men hadde vi visst at hvis vi ringte hotellet ville de betale for taxi-turen så hadde vi gjort det. Ellers var vi veldig fornøyd med Girona Novotel Aeropuorto Hotel. God frokostbuffet. Rent og pent. Vi ble vekt av fuglekvitter, og en nydelig vårdag.

For å komme oss videre til Barcelona ble vi anbefalt å ta en taxi til Girona Togstasjon av den hyggelige damen i hotellresepsjonen. Taxi-sjåføren derimot anbefalte oss å ta turen til en liten landsby; Caldes De Malavella og ta toget derfra. Dette var togstasjonen etter Girona, men det sparte oss flere km i drosje og flere € som vi kunne bruke til noe hyggelig. Det var bare to spor der så det ble enkelt for oss å komme oss med toget. Renfe er togselskapet som bringte oss inn til – og ut av – Barcelona.

Vel inne i Barcelona (etter en times togreise på lørdagsformiddag) fant vi en t-bane, eller metro, som tok oss til La Sagrada Familia. Vi visste at hotellet vi skulle bo på lå i nærheten. Alt gikk knirkefritt – helt til vi skulle gå fra metro til hotellet – vi var uheldig å snu kartet opp ned og fikk gå en 10 minutters omvei. Vi fikk plasert bagasjen og dro ut for å oppleve Barcelona for første gang. I joggesko og en lett jakke. Snakk om at det er lett å aklimatisere seg og glemme de 16 kuldegradene vi dro fra for en halv dag siden.

– Trinity

2
Feb

Om å spare og vente

IMG_0588

Stesønnen min er 7 år og har ønsket seg Harry Potter skolen, Galtword, i Lego, og nå har han endelig fått tak på den.

Han begynte å spare penger etter sommerferien i fjor. Han hadde penger til overs og viste ikke hva han skulle bruke dem til. SÅ oppdaget han denne Legoen, og han sparte sammen nok penger i november/desember. Da vi skulle kjøpe det var det tomt over alt, i alle butikker vi var innom. I Vestfold, Oslo, Akershus og Buskerud. Han ventet tålmodig – for overalt fikk han vite at det skulle komme en ny forsendelse i slutten av desember. Det kom ikke noe. Så fikk vi høre at det skulle komme noen utgaver på nyåret – og han ventet tålmodig. I leketøysbutikken sa de at de skulle ringe når de fikk inn fra fabrikken, men vi hørte ikke noe.

IMG_0589

Han ventet. Så sist fredagskveld kom han og spurte om vi hadde hørt noe om Galtword-lego? Og da vi sa at vi ikke hadde hørt noe, sto skuffelsen i øynene på han. Da tok jeg han med en runde på internett – og et par google-søk og et par telefoner senere hadde vi funnet to stk i Sandvika og én i Sarpsborg. Siden de ikke kunne holde av et par timer i Sandvika, men de kunne det i Sarpsborg lovte jeg han at vi skulle kjøre dit etter frokost dagen etter.

Han kunne ikke komme raskt nok i seng – og sovne fort nok for at natten skulle gå. Han var i strålende humør hele lørdag – og vi dro tidlig med ferja og kom til Sarpsborg da butikken åpnet. Han var overlykkelig da han endelig kunne legge pengene på disken og få med seg en eske som var så høy at han knapt kunne bære den.

Da vi kom hjem ville han at vi skulle bygge med det samme, men for første gang “lurte” jeg han til å gjøre det selv. Jeg har lært han hvordan han skal lese lego-bruksanvisninger og han har vært med å bygge mange ganger tidligere. Jeg tenkte at han måtten bruke litt tid på dette som han hadde ønsket seg så lenge, derfor måtte han gjøre nesten alt selv.

Det var så mange legoklosser at det var umulig for han å bli ferdig på én dag. Søndagen kom og han fikk lov å begynne på etter frokost. Så måtte vi “jage” han ut et par timer i snøen før han fikk lov å bygge videre. Han greide å bli ferdig før han gikk og la seg. Og gjett om han hadde fått til et flott lego-byggverk.

IMG_0593

Innsiden består av alle mulige detaljer. Svingtrapp, hemmelige rom, bøker på hemmelige steder, katter, ugler, spisesal med kalkun og kaker m.m – han er overveldet.

IMG_0590

På utsiden ser det ut som en borg. Vi har snakket om de flotte borgene, kirkene og slottene i Skottland – og nå kommer han nok til å ønske å dra dit, en vakker dag Smilefjes

Jeg er imponert over hans tålmodighet, venting, hvordan han takler skuffelse og hvor flink han var til å spare til noe han virkelig ønsket seg. Det er så utrolig morsomt å se at han blir så glad for noe. Mange barn får så mye hele tiden at de aldri greier å glede seg over å få noe de har ventet på. Jeg tror det er sunt for barn å måtte vente på noe de ønsker seg. Tålmodighet er en styrke – og jeg unner alle mennesker å ha det.

 

– Trinity