Skip to content

Posts from the ‘Tsjekkia’ Category

29
jun

Sedlec Bein-kirke – Kostnice Sedlec, Kutná Hora

En times togtur østover fra Praha, ligger et lite sted som heter Sedlec, i nærheten av Kutná Hora.

Kutná Hora

Dette stedet er kjent for en av kirkene som er oppført i her. Denne kirken er kjent pga sitt ossuarium, Sedlec Ossuariet, eller Kostnice Sedlec. “Ossuarium stammer fra nylatin og fransk. Ossuaire er et benhus eller knokkelhus/-rom, alternativt en beholder, der man på enkelte kirkeområder eller vigslede steder oppbevarer knokler fra avdøde etter at den opprinnelige graven er slettet” (Wikipedia). Jeg er noe usikker på om Kostnice er tsjekkisk for Ossuarium, eller om det er navnet på kirken i Sedlec – derav Kostnice Sedlec.

I legenden om kirken heter det at det hele begynte med et Cisteriansk kloster som ble grunnlagt i Sedlec. Det første klosteret i Bøhmen (Bohemia) ble et økonomisk og kulturelt sentrum i området. Det antas at dette klosteret ble bygd i løpet av det 1200-tallet, men finnes ikke noen dokumentasjon for når selve kirken ble grunnlagt – den antas å være fra enten, tidlig- eller sent på 1400-tallet. Gravplassen antas være fra 1300-tallet – i den tiden begynte bosetningen i dette området fordi det ble funnet sølv og gruvedrift ble påbegynt.

Den gotiske kirken for Alle Helgener mangler den typiske nøysomhet som Cisterianske bygninger har. Med sin arketektoniske eleganse og forsiktighet kan den bli rangert sammen med storartede monumenter i den såkalte “vakker stil” som er en betegnelse brukt for en spesiell era i gotisk arkitektur utviklet i Bøhmen, rundt 1400-tallet. Denne eksepsjonelle bygningen tolkes som et uttrykk for gravplassen Sedlecs viktige rolle, da med tanke på at det var hold i legenden om at jord fra Golgata var spredd på området.

The Ossuary in Sedlec

Abboten av Sedlec klosteret, Heidenreich (Jindřich – Henry) skal ha brakt jord fra Jesu Grav på Golgata i Jerusalem og spredd denne jorden over gravplassen ved klosteret. Dette førte til at jorden på gravplassen ble Hellig Land. Legenden forteller at 30 000 kropper ble begravd her under den store Svartedauen – pesten i 1318 og antall graver økte under Hussitt krigene. Husittene brente ned klosteret, men ikke lenge etter disse krigene, tidlig 14. århundre, begynte de å bygge opp et Alle Helgeners kapell (i samme tidsepoke ble Maria kirken i Sedlec oppført). Det to-tårnede gravplass kapellet med beinkirken hadde to etasjer. Ossuary var i underetasjen og kapellet i øverste etasjen.

Kapellet i øvre etasje

Legenden forteller videre at i 1511 begynte en halvblind munk å stable bein i pyramider.

bone pyramid

I 1661 ble bein dekorasjonene omarrangert. Dagens form er Barrok som ble utført av Jan Santini Aichl i begynnelsen av det 18. århundre. Han rekonstruerte den nedre delen av kapellet og modifiserte interiøret, inkludert dekorasjoner laget av bein og annet tilbehør (som utskjærte kroner over pyramidene og lysestaker – candelabrer). Denne stilen kalles Gotisk Barokk.

carved crown

I 1870 ble de siste dekorasjonene utført i klosteret. Treskjærer František Rint ble den som gjennomførte utsmykkingen. Med menneskebein, som ble desinfisert og bleket før bruk, satte han sammen interiøret slik det framstår i dag. Av opprinnelig 6 pyramider med menneskebein beholdt han fire og brukte resten til å lage de resterende dekorasjonene. De bein han ikke hadde bruk for fikk han begravd på gravplassen utenfor kapellet, under et sort grønt kors. Det er beregnet at alt interiøret i Sedlec Ossuary består av 40 000 mennesker.

decorations bone churchmakaber kirkekunstdecoration bone church

I flere tiår har disse levningene påmint besøkende begrensningen for menneskers liv og at slutten på livet er døden. Det er meningen at vi som besøker kirken skal forstå den gjensideige harmoniske sameksistensen mellom liv og død og respektere livet og gjøre oss klar over vårt ansvar overfor Gud.

En typisk klassifikasjon vil merke denne kirken som en gotisk carner, a storeyed bygning bestående av et øvre kapell og et nedre ossaury. grunnplanet er kvadratisk, bygd av forsiktig hewn stener, som aldri har blitt plastered. den veldig impressive vestre framdelen er utstyrt med to polygonale tårn hvor det evige lys for de døde brukte å brenne.

Dette er virkelig en annerledes kirke. Jeg hadde så vidt hørt om den før jeg dro, men siden jeg befant meg i Praha, som er så nære måtte jeg ta turen ut i provinsen. Jeg valgte lørdag formiddag for denne turen, så toget var veldig fult. Heldigvis hadde jeg så vondt i kneet mitt at jeg bestemte meg for å ta en taxi til kirken. Jeg hadde forhørt meg på jernbanestasjonen i Praha og de anbefalte å ta et lokaltog videre fra Kutná Hora og en stasjon til, eller ta en buss som ville stoppe utenfor kirken. Vel, med alle turister og opphoping av folk som sto av toget på stasjonen var jeg veldig glad for valget om å kjøre taxi. Det kostet meg knappe 100,- NOK tur/retur inkl rikelig med tips til sjåføren. En halvtime før alle andre ankom kunne jeg beskue kirken sammen med et titalls personer, mot en lang kø i det jeg dro derfra. Hadde det ikke kommet så mange turister så hadde jeg kanskje utforsket området enda mer, men for meg er det begrenset hvor mye jeg ønsker å se på menneskeskjellett og tenke på deres skjebner.

prekestol beinkirken

Til å være et såpass spesielt sted må jeg si det var forunderlig “stille” der, ingen følelse av tristhet, tunghet, eller noe – bare utrolig tungt å puste der nede i kjelleren. Jeg ble skikkelig astmatisk og hadde problemer med å puste og gå opp trappene etter besøket. Det tok nærmere en time før jeg plutselig harket og hostet opp masse slim og dermed var kvitt den astmatiske følelsen. Da satt jeg på togstasjonen og ventet på toget som skulle ta meg tilbake til Praha. Her hadde jeg gjort en liten tabbe. Jeg hadde ikke sjekket når toget skulle gå tilbake til hovedstaden, så i utgangspunktet var det nesten to timer til ekspressen skulle gå. Heldigvis er jeg både spontan, eventyrlysten og god på å ta meg fram, så jeg satte meg på det første toget som kom – og skulle i den samme retningen som Praha. Det ble en melkerute av en annen verden, og tre togbytter før jeg var tilbake i Praha – ganske nøyaktig samtidig som ekspressen ankom!! Men jeg hadde opplevd mye mer enn å sitte på toget.

Train Kostnice

I ettertid syns jeg det var verdt besøket, og den tiden det tok å dra ut til Kostnice. Det er interessant å se dette. Jeg skal innrømme at det er vanskelig for meg å forstå at det ikke er bygd opp for turisme og for å tjene penger, men jeg velger å stole på opplysningene jeg har om området.

Ticket to Bone Church

Kirken

Før jeg reiste hadde jeg rukket å lese en artikkel på internett om denne makabre og fascinerende kirken. Ved hjemkomst har jeg søkt etter mer kunnskap om dette interessante kapellet på internett. I Aftenposten leser jeg at kapellet ser ut til å synke i jorden, men at de nå forsøker å finne ut hvorfor det skjer.

 

– Trinity

19
jun

Praha – alle byers mor

I Pinsen var jeg så heldig – jeg fikk meg en langweekend i Praha, alle byers mor.

Praha

Jeg var ikke så begeistret i forkant, hadde ingen forventninger eller tanker om hva jeg skulle oppleve. Jeg skulle dra nedover med mitt digitale speilreflekskamera og bare ta det piano. Før jeg dro kjøpte jeg et par bøker om Praha, for jeg liker å være forberedt når jeg reiser. Denne gangen rakk jeg ikke å lese bøkene før jeg dro, så jeg følte meg litt blank når jeg ankom.

Så jeg trakk pusten og bestemte meg for å gå til venstre ut fra hotellet og håpe på at jeg skulle møte noe spennende. Dette viste seg selvfølgelig å være i motsatt retning av gamlebyen, på vei ut fra det jødiske området, bort fra elven, og akkurat i utkanten av det som pulserer midt i byen. Siden jeg ikke hadde spist noe særlig fant jeg ut at jeg ville sette meg ned på en fortausrestaurant og fant en der det var et bord ledig. Jeg satte meg ned, og oppdaget at det var en italiensk restaurant. Så begynte jeg å tenke på hva jeg ville spise. Sjekket menyen, men ble ikke veldig fristet av noe. Så tenkte jeg at jeg fikk se meg litt rundt, hva spiste de andre? Jeg skjønte fort at det var dagens spaghetti de satt og koste seg med. Og med den søte stemmen til en veldig god venninne i bakhodet som sier: “I Spania lønner det seg alltid å bestille “dagens rett (plato del dias)” til lunsj.” – og det gjorde det i Tsjekkia også.

lunchpasta_con_salma

Spaghettien var virkelig al dente. Laksen smakte fortreffelig med det tilbehøret som var sammen med (ruccola, basilikum og tomater).

Dette måltidet skal jeg nok huske resten av mitt liv.

Tsjekkisk mat er som god gammeldags norsk husmannskost. Grillede griseknær sto høyt i kurs i Praha. Jeg smakte ikke på dem. De ble servert med to sorter surkål og dumplings – som er kokt brød, og i noen tilfeller en form for klubb/kumle/potetball. Alt dette er det jeg kategoriserer som tung mat, så jeg holder med Jahn Otto Johansen som foreslår å finne en god salatbar i ny og ne når du besøker Praha.

Jeg fant en koreansk restaurant også, maten var god, men ikke som den koreanske maten jeg har fått servert i Oslo.

Koba_koreansk_Praha

Jeg hadde en del tid for meg selv, så jeg fikk kjørt litt trikk, noe jeg virkelig setter stor pris på  å kunne gjøre. Det er godt utbygd offentligtransport i Praha, jeg reiste både med buss, trikk og t-bane. Alle ruter gikk så og si kontinuerlig gjennom dagen. Jeg ventet aldri mer enn 5-7 minutter før jeg kom meg avgårde.

Trikk_Tram_PrahaTomas Bican Tram

Så ble det tid til litt sightseeing, dette gjorde jeg noe på instinkt og noe ut fra boken til Jahn Otto Johansen. Det er noe av det flotteste jeg har opplevd; å bruke en ordentlig reisebok i stede for disse reise guidene. Jahn Otto Johansen skriver godt og historiene han skriver er veldig interessante å lese samtidig som jeg opplever det jeg leser om.

jahn otto johansen

Samtidig begynte jeg å lytte til Franz Kafka på lydbok, jeg hørte på “Prosessen”. Dette gjorde opplevelsen av Praha veldig interessant. Det er første gangen jeg utforsker en by eller et sted på denne måten, men jeg er sikker på at det ikke er siste gangen.

Franz_Kafka

Det sto Franz Kafka på denne statuen. Og siden jeg akkurat har begynt å lese/ høre på hans skrevne ord så vet jeg enda ikke hva den skal forestille.

sodiak_uret

Zodiak Uret på Gamletorget i Praha er verdt å beskue. Den er fargerik og vakker, jeg greide ikke å tolke den mens jeg sto der, men når jeg så på bildene mine i etterkant så skjønte jeg at den symboliserer både time, minutt, måned – eller stjernetegnet vi er inne i nå. Hver hele time kommer det figurer ut av klokken og da stopper mengder av turister opp foran klokken. Fra øverst i klokketårnet sto det også en trompetist og spilte livlige toner samtidig.

Karlsbroen

Karlsbroen, Charles bridge eller Karlov Most – det er snakk om den samme gamle broen som går over elven Moldau. Dette bildet ble nok tatt da det var blitt litt for mørkt å fotografere uten tripoden, men lyset ble veldig vakkert så jeg tar det med og viser det fram alikevel.

St.Vitus Katedralen

St. Vitus Katedralen som er en del av slottet som ruver i høyden over Praha, ble påbegynt bygd i år 925, den første kirken var også tilegnet Vitus. Praha har en veldig rik historie. Mange bygninger er bevart gjennom årene – da de ikke ble hardt rammet under verdenskrigene og komunistene ikke rev ned de gamle bygningene under okupasjonen etter 2. verdenskrig.

Vitus katedralen

Inne i St. Vitus katedralen er det utrolig flott. Høyt under taket. Fargene som kommer inn gjennom de store glassmaleri-vinduene er et spill på vegger og tak.

Den_siste_hvile

Inne i katedralen hviler flere av de store lederne av Praha, Tsjekkia.

inspeksjonsrunde

Utenfor katedralen, på slottets område patruljerte gardister. Tsjekkias president holder til i slottet nå.

Prahas_tiggere

Praha var heller ikke uten tiggere, men de var ikke påtrengende og de vistes nesten ikke. Dette var en typisk stilling å se tiggere i. På kne og albuer med hodet vendt ned, mens de hadde en kopp eller en lue i hånden. De sa ikke noe, de så ikke på meg med store triste øyne og plaget ingen der de satt og tagg. Skjønt mitt hjerte ble oversvømt av denne ydmykende stillingen, så de oppnådde nok mye mer enn de tiggerne vi finner i Norge (Oslo).

jødisk_gravplass

Den jødiske gravplassen, der det skal være rundt 12000 gravsteiner, den eldste fra 1439 og den eldste fra 1787. Jeg gikk ikke inn der for det var stapp fult av turister hele tiden, så jeg snek meg til et bilde etter stengetid.

hestedrosje

Flere avlternativer til å gå rundt i byen kan du finne i sentrum. Både hest, veteranbil, sykler (i flere varianter) og segways. De som brukte segway hadde orange vester/ jakker på seg og var godt synlig i trafikken. Neste gang jeg skal på reise skal jeg se på muligheten for å prøve en sånn.

segway_prahasegway_x2

Dette var den kuleste sykkelen i bybildet. Det var en som styrte – han som sitter i kjøreretningen, de andre hadde bare pedaler og holdt seg fast i et fast styre. Det var virkelig mye latter og spetakkel når de syklet rundt, for ingen av de turistene som var med sykkelen syklet i kjøreretningen Smilefjes

alternativ framkomst

 

Takknemlig for en flott helg i vakre Praha!!

– Trinity