Skip to content

Posts from the ‘Europa’ Category

26
sep

Mat-Marked eller Matteater, nå kommer det ett til Oslo også

I slutten av august skrev jeg om at jeg ønsker meg et marked som Mercat de Sant Josep/ Barcelona.

Mercat Sant Josep, Barcelona

Etter turen til Barcelona har jeg drømt om å få et marked som , Mercat Sant Josep i Norge. Tenk så herlig å få gå rundt og handle ferske råvarer hver eneste dag, på en sånn måte. Nam!

Ferskvare markedet i Barcelona, Mercat Sant Josep

Det ser virkelig ut til at jeg skal bli bønnhørt. På Aftenposten.no, Oslopuls står det at vi får et Matteater i Oslo om 49 uker! Under ett år! Jeg kan nesten ikke vente. Det kommer til å bli så spenende – og jeg håper virkelig det blir kjempe populært. Det ser ut til at Matteateret skal plasseres på Vulkan-tomten, mellom Grünerløkka og Maridalsveien. Dette er veldig sentralt, til og med for turister som besøker Oslo er dette bare en liten spasertur fra Oslo S.

I København åpnet de sitt Matmarked for en snau måned siden og det står i samme artikkelen at det allerede har blitt en stor suksess. Jeg skal en tur til København i november så jeg gleder meg til å ta turen inn til disse 6600 kvm med gourmet mat og lukter.

Det første Matmarkedet jeg var innom var nok i Mombasa i Kenya i 1993. Jeg kan enda huske luktene og inntrykkene etter det besøket. Det fantes så mange frukter og grønnsaker jeg knapt hadde sett i mitt “beskyttede liv” i Norge. Den gangen var det stort sett bare menn som var i Mombasa Market og noen turister. Vi hadde fått høre at vi måtte være veldig forsiktige når vi gikk dit. Tyveri var like vanlig som handel den gangen. Skjønt, denne advarselen gjaldt nok i hele Mombasa for oss turister. Vi var garantert å bli lurt mer enn én gang per dag – og det ble vi.

Mombasa Market - Mombasa Markedet

Jeg tok, dessverre, ingen bilder inne på markedet selv, så jeg har lånt noen fra nettet for å gi et lite inntrykk av hvordan det opplevdes.

Krydder i fleng, luktene er intense på Mombasas MatmarkedMylder av folk som handler matvarerJeg husker best mangfoldet av eksotiske frukter og mat, luktene og at det stort sett var bare menn i Mombasas Market

Alle hjerter burde glede seg til høsten 2012. Jeg skal i alle fall bli en flittig bruker, selv om jeg bor 9 mil fra hovedstaden.

 

– Trinity

29
jun

Sedlec Bein-kirke – Kostnice Sedlec, Kutná Hora

En times togtur østover fra Praha, ligger et lite sted som heter Sedlec, i nærheten av Kutná Hora.

Kutná Hora

Dette stedet er kjent for en av kirkene som er oppført i her. Denne kirken er kjent pga sitt ossuarium, Sedlec Ossuariet, eller Kostnice Sedlec. “Ossuarium stammer fra nylatin og fransk. Ossuaire er et benhus eller knokkelhus/-rom, alternativt en beholder, der man på enkelte kirkeområder eller vigslede steder oppbevarer knokler fra avdøde etter at den opprinnelige graven er slettet” (Wikipedia). Jeg er noe usikker på om Kostnice er tsjekkisk for Ossuarium, eller om det er navnet på kirken i Sedlec – derav Kostnice Sedlec.

I legenden om kirken heter det at det hele begynte med et Cisteriansk kloster som ble grunnlagt i Sedlec. Det første klosteret i Bøhmen (Bohemia) ble et økonomisk og kulturelt sentrum i området. Det antas at dette klosteret ble bygd i løpet av det 1200-tallet, men finnes ikke noen dokumentasjon for når selve kirken ble grunnlagt – den antas å være fra enten, tidlig- eller sent på 1400-tallet. Gravplassen antas være fra 1300-tallet – i den tiden begynte bosetningen i dette området fordi det ble funnet sølv og gruvedrift ble påbegynt.

Den gotiske kirken for Alle Helgener mangler den typiske nøysomhet som Cisterianske bygninger har. Med sin arketektoniske eleganse og forsiktighet kan den bli rangert sammen med storartede monumenter i den såkalte “vakker stil” som er en betegnelse brukt for en spesiell era i gotisk arkitektur utviklet i Bøhmen, rundt 1400-tallet. Denne eksepsjonelle bygningen tolkes som et uttrykk for gravplassen Sedlecs viktige rolle, da med tanke på at det var hold i legenden om at jord fra Golgata var spredd på området.

The Ossuary in Sedlec

Abboten av Sedlec klosteret, Heidenreich (Jindřich – Henry) skal ha brakt jord fra Jesu Grav på Golgata i Jerusalem og spredd denne jorden over gravplassen ved klosteret. Dette førte til at jorden på gravplassen ble Hellig Land. Legenden forteller at 30 000 kropper ble begravd her under den store Svartedauen – pesten i 1318 og antall graver økte under Hussitt krigene. Husittene brente ned klosteret, men ikke lenge etter disse krigene, tidlig 14. århundre, begynte de å bygge opp et Alle Helgeners kapell (i samme tidsepoke ble Maria kirken i Sedlec oppført). Det to-tårnede gravplass kapellet med beinkirken hadde to etasjer. Ossuary var i underetasjen og kapellet i øverste etasjen.

Kapellet i øvre etasje

Legenden forteller videre at i 1511 begynte en halvblind munk å stable bein i pyramider.

bone pyramid

I 1661 ble bein dekorasjonene omarrangert. Dagens form er Barrok som ble utført av Jan Santini Aichl i begynnelsen av det 18. århundre. Han rekonstruerte den nedre delen av kapellet og modifiserte interiøret, inkludert dekorasjoner laget av bein og annet tilbehør (som utskjærte kroner over pyramidene og lysestaker – candelabrer). Denne stilen kalles Gotisk Barokk.

carved crown

I 1870 ble de siste dekorasjonene utført i klosteret. Treskjærer František Rint ble den som gjennomførte utsmykkingen. Med menneskebein, som ble desinfisert og bleket før bruk, satte han sammen interiøret slik det framstår i dag. Av opprinnelig 6 pyramider med menneskebein beholdt han fire og brukte resten til å lage de resterende dekorasjonene. De bein han ikke hadde bruk for fikk han begravd på gravplassen utenfor kapellet, under et sort grønt kors. Det er beregnet at alt interiøret i Sedlec Ossuary består av 40 000 mennesker.

decorations bone churchmakaber kirkekunstdecoration bone church

I flere tiår har disse levningene påmint besøkende begrensningen for menneskers liv og at slutten på livet er døden. Det er meningen at vi som besøker kirken skal forstå den gjensideige harmoniske sameksistensen mellom liv og død og respektere livet og gjøre oss klar over vårt ansvar overfor Gud.

En typisk klassifikasjon vil merke denne kirken som en gotisk carner, a storeyed bygning bestående av et øvre kapell og et nedre ossaury. grunnplanet er kvadratisk, bygd av forsiktig hewn stener, som aldri har blitt plastered. den veldig impressive vestre framdelen er utstyrt med to polygonale tårn hvor det evige lys for de døde brukte å brenne.

Dette er virkelig en annerledes kirke. Jeg hadde så vidt hørt om den før jeg dro, men siden jeg befant meg i Praha, som er så nære måtte jeg ta turen ut i provinsen. Jeg valgte lørdag formiddag for denne turen, så toget var veldig fult. Heldigvis hadde jeg så vondt i kneet mitt at jeg bestemte meg for å ta en taxi til kirken. Jeg hadde forhørt meg på jernbanestasjonen i Praha og de anbefalte å ta et lokaltog videre fra Kutná Hora og en stasjon til, eller ta en buss som ville stoppe utenfor kirken. Vel, med alle turister og opphoping av folk som sto av toget på stasjonen var jeg veldig glad for valget om å kjøre taxi. Det kostet meg knappe 100,- NOK tur/retur inkl rikelig med tips til sjåføren. En halvtime før alle andre ankom kunne jeg beskue kirken sammen med et titalls personer, mot en lang kø i det jeg dro derfra. Hadde det ikke kommet så mange turister så hadde jeg kanskje utforsket området enda mer, men for meg er det begrenset hvor mye jeg ønsker å se på menneskeskjellett og tenke på deres skjebner.

prekestol beinkirken

Til å være et såpass spesielt sted må jeg si det var forunderlig “stille” der, ingen følelse av tristhet, tunghet, eller noe – bare utrolig tungt å puste der nede i kjelleren. Jeg ble skikkelig astmatisk og hadde problemer med å puste og gå opp trappene etter besøket. Det tok nærmere en time før jeg plutselig harket og hostet opp masse slim og dermed var kvitt den astmatiske følelsen. Da satt jeg på togstasjonen og ventet på toget som skulle ta meg tilbake til Praha. Her hadde jeg gjort en liten tabbe. Jeg hadde ikke sjekket når toget skulle gå tilbake til hovedstaden, så i utgangspunktet var det nesten to timer til ekspressen skulle gå. Heldigvis er jeg både spontan, eventyrlysten og god på å ta meg fram, så jeg satte meg på det første toget som kom – og skulle i den samme retningen som Praha. Det ble en melkerute av en annen verden, og tre togbytter før jeg var tilbake i Praha – ganske nøyaktig samtidig som ekspressen ankom!! Men jeg hadde opplevd mye mer enn å sitte på toget.

Train Kostnice

I ettertid syns jeg det var verdt besøket, og den tiden det tok å dra ut til Kostnice. Det er interessant å se dette. Jeg skal innrømme at det er vanskelig for meg å forstå at det ikke er bygd opp for turisme og for å tjene penger, men jeg velger å stole på opplysningene jeg har om området.

Ticket to Bone Church

Kirken

Før jeg reiste hadde jeg rukket å lese en artikkel på internett om denne makabre og fascinerende kirken. Ved hjemkomst har jeg søkt etter mer kunnskap om dette interessante kapellet på internett. I Aftenposten leser jeg at kapellet ser ut til å synke i jorden, men at de nå forsøker å finne ut hvorfor det skjer.

 

– Trinity

19
jun

Praha – alle byers mor

I Pinsen var jeg så heldig – jeg fikk meg en langweekend i Praha, alle byers mor.

Praha

Jeg var ikke så begeistret i forkant, hadde ingen forventninger eller tanker om hva jeg skulle oppleve. Jeg skulle dra nedover med mitt digitale speilreflekskamera og bare ta det piano. Før jeg dro kjøpte jeg et par bøker om Praha, for jeg liker å være forberedt når jeg reiser. Denne gangen rakk jeg ikke å lese bøkene før jeg dro, så jeg følte meg litt blank når jeg ankom.

Så jeg trakk pusten og bestemte meg for å gå til venstre ut fra hotellet og håpe på at jeg skulle møte noe spennende. Dette viste seg selvfølgelig å være i motsatt retning av gamlebyen, på vei ut fra det jødiske området, bort fra elven, og akkurat i utkanten av det som pulserer midt i byen. Siden jeg ikke hadde spist noe særlig fant jeg ut at jeg ville sette meg ned på en fortausrestaurant og fant en der det var et bord ledig. Jeg satte meg ned, og oppdaget at det var en italiensk restaurant. Så begynte jeg å tenke på hva jeg ville spise. Sjekket menyen, men ble ikke veldig fristet av noe. Så tenkte jeg at jeg fikk se meg litt rundt, hva spiste de andre? Jeg skjønte fort at det var dagens spaghetti de satt og koste seg med. Og med den søte stemmen til en veldig god venninne i bakhodet som sier: “I Spania lønner det seg alltid å bestille “dagens rett (plato del dias)” til lunsj.” – og det gjorde det i Tsjekkia også.

lunchpasta_con_salma

Spaghettien var virkelig al dente. Laksen smakte fortreffelig med det tilbehøret som var sammen med (ruccola, basilikum og tomater).

Dette måltidet skal jeg nok huske resten av mitt liv.

Tsjekkisk mat er som god gammeldags norsk husmannskost. Grillede griseknær sto høyt i kurs i Praha. Jeg smakte ikke på dem. De ble servert med to sorter surkål og dumplings – som er kokt brød, og i noen tilfeller en form for klubb/kumle/potetball. Alt dette er det jeg kategoriserer som tung mat, så jeg holder med Jahn Otto Johansen som foreslår å finne en god salatbar i ny og ne når du besøker Praha.

Jeg fant en koreansk restaurant også, maten var god, men ikke som den koreanske maten jeg har fått servert i Oslo.

Koba_koreansk_Praha

Jeg hadde en del tid for meg selv, så jeg fikk kjørt litt trikk, noe jeg virkelig setter stor pris på  å kunne gjøre. Det er godt utbygd offentligtransport i Praha, jeg reiste både med buss, trikk og t-bane. Alle ruter gikk så og si kontinuerlig gjennom dagen. Jeg ventet aldri mer enn 5-7 minutter før jeg kom meg avgårde.

Trikk_Tram_PrahaTomas Bican Tram

Så ble det tid til litt sightseeing, dette gjorde jeg noe på instinkt og noe ut fra boken til Jahn Otto Johansen. Det er noe av det flotteste jeg har opplevd; å bruke en ordentlig reisebok i stede for disse reise guidene. Jahn Otto Johansen skriver godt og historiene han skriver er veldig interessante å lese samtidig som jeg opplever det jeg leser om.

jahn otto johansen

Samtidig begynte jeg å lytte til Franz Kafka på lydbok, jeg hørte på “Prosessen”. Dette gjorde opplevelsen av Praha veldig interessant. Det er første gangen jeg utforsker en by eller et sted på denne måten, men jeg er sikker på at det ikke er siste gangen.

Franz_Kafka

Det sto Franz Kafka på denne statuen. Og siden jeg akkurat har begynt å lese/ høre på hans skrevne ord så vet jeg enda ikke hva den skal forestille.

sodiak_uret

Zodiak Uret på Gamletorget i Praha er verdt å beskue. Den er fargerik og vakker, jeg greide ikke å tolke den mens jeg sto der, men når jeg så på bildene mine i etterkant så skjønte jeg at den symboliserer både time, minutt, måned – eller stjernetegnet vi er inne i nå. Hver hele time kommer det figurer ut av klokken og da stopper mengder av turister opp foran klokken. Fra øverst i klokketårnet sto det også en trompetist og spilte livlige toner samtidig.

Karlsbroen

Karlsbroen, Charles bridge eller Karlov Most – det er snakk om den samme gamle broen som går over elven Moldau. Dette bildet ble nok tatt da det var blitt litt for mørkt å fotografere uten tripoden, men lyset ble veldig vakkert så jeg tar det med og viser det fram alikevel.

St.Vitus Katedralen

St. Vitus Katedralen som er en del av slottet som ruver i høyden over Praha, ble påbegynt bygd i år 925, den første kirken var også tilegnet Vitus. Praha har en veldig rik historie. Mange bygninger er bevart gjennom årene – da de ikke ble hardt rammet under verdenskrigene og komunistene ikke rev ned de gamle bygningene under okupasjonen etter 2. verdenskrig.

Vitus katedralen

Inne i St. Vitus katedralen er det utrolig flott. Høyt under taket. Fargene som kommer inn gjennom de store glassmaleri-vinduene er et spill på vegger og tak.

Den_siste_hvile

Inne i katedralen hviler flere av de store lederne av Praha, Tsjekkia.

inspeksjonsrunde

Utenfor katedralen, på slottets område patruljerte gardister. Tsjekkias president holder til i slottet nå.

Prahas_tiggere

Praha var heller ikke uten tiggere, men de var ikke påtrengende og de vistes nesten ikke. Dette var en typisk stilling å se tiggere i. På kne og albuer med hodet vendt ned, mens de hadde en kopp eller en lue i hånden. De sa ikke noe, de så ikke på meg med store triste øyne og plaget ingen der de satt og tagg. Skjønt mitt hjerte ble oversvømt av denne ydmykende stillingen, så de oppnådde nok mye mer enn de tiggerne vi finner i Norge (Oslo).

jødisk_gravplass

Den jødiske gravplassen, der det skal være rundt 12000 gravsteiner, den eldste fra 1439 og den eldste fra 1787. Jeg gikk ikke inn der for det var stapp fult av turister hele tiden, så jeg snek meg til et bilde etter stengetid.

hestedrosje

Flere avlternativer til å gå rundt i byen kan du finne i sentrum. Både hest, veteranbil, sykler (i flere varianter) og segways. De som brukte segway hadde orange vester/ jakker på seg og var godt synlig i trafikken. Neste gang jeg skal på reise skal jeg se på muligheten for å prøve en sånn.

segway_prahasegway_x2

Dette var den kuleste sykkelen i bybildet. Det var en som styrte – han som sitter i kjøreretningen, de andre hadde bare pedaler og holdt seg fast i et fast styre. Det var virkelig mye latter og spetakkel når de syklet rundt, for ingen av de turistene som var med sykkelen syklet i kjøreretningen Smilefjes

alternativ framkomst

 

Takknemlig for en flott helg i vakre Praha!!

– Trinity

21
feb

Vårfølelse i hjertet, iskald vinter ute

Etter turen til Barcelona greier jeg ikke å forstå at det fortsatt er vinter her jeg bor. Jeg vil ut på høye hæler, en lett jakke og et rosa skjerf. Men ute var det minus 17 grader C i morges og  minus 9 grader C nå, så det er best å ta nok klær på, selv om jeg nå er passe lei av vinterkåpen min. I går kveld kom jeg på at jeg får begynne å strikke litt til neste jul, for det er jo slik at det nesten er julestemning ute enda. Ny, hvit snø og mange kuldegrader. Det er bare én vesentlig forskjell, det er lyst lengre utover ettermiddagen og tidlig på morgenen – DET liker jeg Smilefjes

julestrompe

Jeg er i gang med å strikke julestrømpe til barna. Denne julen oppdaget vi at de ikke har julestrømper her og det må de jo ha. Disse skal toves i vaskemaskinen og blir kjempe lekre. Jeg lurer på om jeg skal strikke mange og ha til julegaver, om 10 måneder, puh – jeg er egentlig ikke den typen som har nedtelling til jul, men jeg er ofte flink til å ha julegavene unnagjort i god tid før desember (dette blir derimot rekordtidlig).

Jeg er så glad for at jeg holder på å lære meg å strikke. Jeg vil bli like flink som min mamma og mormor. Jeg vet ikke om noen som strikker like pent som dem, og som er så allsidig i alle strikke- (og hekle-) oppgaver de påtar seg. På godt og vondt for meg. Jeg har aldri hatt behov for å lære å strikke selv, for mamma strikket så mye til meg. Og jeg har slitt ut mangt et plagg. Nå har jeg begynt å forstå at mamma og mormor ikke skal være med for bestandig – og jeg vil så gjerne lære en stor del av det de kan, før det er for sent. Så jeg har en del prosjekter på gang Smilefjes og håper på å huske alt jeg lærer. Når jeg nå sitter og tenker på det – så forstår jeg at det ikke gjør så mye at det fortsatt er vinter ute – for så snart snøen er borte vil jeg være i gang med andre aktiviteter enn å strikke. Smilefjes som blunker

 

– Trinity

19
feb

Forsmak på våren, i Barcelona – Parc Güell

image_thumb4

Vi hadde begge to hørt om Parc Güell. Stedatra mi gjennom kunstskolen og jeg gjennom reisebøker. Da jeg bestemte meg for Barcelona gikk jeg til innkjøp av et par reisehåndbøker og et par app’er til iPhonene våre, dermed var vi litt forberedt på hva vi ville oppleve mens vi var i denne Catalanske storbyen.

Vi var så utrolig heldig med været – det var rundt 15oC på dagtid og i solen var det helt sikkert mer. Vi ble lett solbrente i ansiktet begge to, etter en veldig hyggelig søndagsformiddag i parken, da temperaturen steg til 18oC. Det var lett å glemme værvarsel fra de hjemme –16oC, vi skulle senere få oppleve hvor vanskelig det er å aklimatisere seg fra vår og pluss grader til snø og kuldegrader. Det var mye enklere å gå fra vinter til vår på 3 timer.

Parc Güell er planlagt av modernista kunstneren og arkitekten Antoni Gaudí . Området var ment å skulle bli et boligfelt for de rike i Barcelona. Og mellom 1900-1914 arbeidet Gaudí med utsmykking og design av parken. Familien Güell finansierte prosjektet, men da familien ble konkurs rundt 1920 måtte prosjektet skrinlegges. Det er flere versjoner om hva som skjedde, den ene er at Güell ga parken i gave til byen, mens en annen versjon er at Barcelona by kjøpte parken av familien Güell. Uansett hva som skjedde så ville Barcelona by at dette vakre parkanlegget skulle tilhøre byens befolkning.

Parkens inngangsparti er viden kjent – det samme er drake-fontenen i hovedtrappen. Vi ble raskt enige om at denne parken minnet om pepperkakehuset i Hans og Grete, samt eventyrslottet i Askepott.

P1020817

IMG_1284

IMG_1272

IMG_1278

 

Søylene

Da vi kom opp hovedtrappen kom vi til ca 100 søyler, formet som stammen på en palme. De skal forestille en kjent hall i Luxor, men jeg vet ikke hvilken. Hallen disse søylene skaper ga en fantastisk akustikk for gitaristen som satt der og spilte vakker, spansk musikk.

IMG_1295

IMG_1292

Disse søylene bærer et tak, som utgjør et platå der Gaudí designet en benk som snirkler seg rundt hele ytterkanten. Hele benken er dekket med mosaiske fliser i fantastiske farger og mønstre. Disse flisene er noe som går igjen i hele parken. Jeg leste et sted at hele parkanlegget har 3 km veier, stier og trapper. Ikke rart det er et yndet utfartssted for lokalbefolkningen i helgene.

IMG_1303

barcelona_parc_guell_benk

P1020861

P1020852

Utsikten fra platået og resten av parken var også helt utrolig. Etterhvert som disen løste seg opp over byen kom den tydeligere og tydeligere fram. Ikke rart de ønsket å bygge et bolig område i denne åsen.

P1020898

IMG_1344

IMG_1331

Bare noen få hus ble satt opp i det planlagte boligområdet, ett av dem er Gaudís eget, og han bodde der i flere år. I dag er det museum i ett av husene.

IMG_1333

IMG_1336

IMG_1366

 

 

– Trinity

18
feb

Forsmak på våren, i Barcelona – Gatelangs

image

Gatelangs – La Rambla

For ei jente på 12, som har vandret opp hovedgater som; Karl Johan (Oslo), Søndregate (Trondheim) og en tur i Göteborg som barn, gir La Rambla et gedigent inntrykk. Gatemusikanter, Street performences, små aviskiosker med suvernirer og for ikke å glemme alle menneskene. Noen var skremmende, noen interessante og noen morsomme, mens andre overså vi helt.

P1020730

P1020739

P1020740

P1020741

P1020742

IMG_0640

P1020776

P1020766

IMG_1239

IMG_1260

Gamlebyen med sine trange gater, fargerike balkonger, morsomme porter og mennesker

P1020774

P1020913

P1020915

P1020918

P1020917

IMG_1380

IMG_1383

Vår-inspirasjon

P1020744

IMG_1230

IMG_1323

Marked – fersk fisk, friske grønnsaker og frukt, tørket frukt, nøtter, skinke, pølser, kylling – Matvarer i alle farger og fasonger.

P1020778

IMG_1259

P1020788

P1020796

P1020797

Og tilslutt – en pust i bakken på en benk i havnen

IMG_1377

17
feb

Forsmak på våren, i Barcelona – Reisen

Å reise til Barcelona med en 12-årig jente, som har spart penger lenge, var en herlig opplevelse. Det ble shopping fra vi kom til vi dro, vel – i alle fall for henne. Selv fikk jeg tatt endel bilder. Stedatteren min har vært gjennom veldig mye pga sin sykdom det siste året – og dette var en belønning for at hun har vært så flink, holdt ut og tatt igjen det forsømte. Å være 12 år og få en uvanlig kreftdiagnose med påfølgende operasjoner kan ikke være lett. Arret er godt synlig hele tiden og blir stadig en påminnelse. Vi er heldige for nå er hun erklært frisk.

Barcelona_reise

Vår reise begynte på Torp Lufthavn, Sandefjord (siden vi bor i nærheten). Vi reiste med Ryanair (som er utrolig billig), og jeg ble positivt overrasket. Jeg har hørt mye rart om Ryanair, men vi møtte ingen forsinkelser, ingen hindringer eller noe annet av de ryktene jeg hadde hørt om. Vi ble møtt med god service og var veldig fornøyde med flyturen. Kapteinen fløy oss direkte over Paris, så vi fikk sett en opplyst fransk hovedstad, til min stedatters store begeistring – vi så Eiffeltårnet.

Vi ankom Girona flyplass ved midnatt. Jeg hadde da booket oss inn på et hotell nær flyplassen for at vi skulle kunne begynne å orientere oss på et nytt sted i dagslys. Vi tok en taxi, men hadde vi visst at hvis vi ringte hotellet ville de betale for taxi-turen så hadde vi gjort det. Ellers var vi veldig fornøyd med Girona Novotel Aeropuorto Hotel. God frokostbuffet. Rent og pent. Vi ble vekt av fuglekvitter, og en nydelig vårdag.

For å komme oss videre til Barcelona ble vi anbefalt å ta en taxi til Girona Togstasjon av den hyggelige damen i hotellresepsjonen. Taxi-sjåføren derimot anbefalte oss å ta turen til en liten landsby; Caldes De Malavella og ta toget derfra. Dette var togstasjonen etter Girona, men det sparte oss flere km i drosje og flere € som vi kunne bruke til noe hyggelig. Det var bare to spor der så det ble enkelt for oss å komme oss med toget. Renfe er togselskapet som bringte oss inn til – og ut av – Barcelona.

Vel inne i Barcelona (etter en times togreise på lørdagsformiddag) fant vi en t-bane, eller metro, som tok oss til La Sagrada Familia. Vi visste at hotellet vi skulle bo på lå i nærheten. Alt gikk knirkefritt – helt til vi skulle gå fra metro til hotellet – vi var uheldig å snu kartet opp ned og fikk gå en 10 minutters omvei. Vi fikk plasert bagasjen og dro ut for å oppleve Barcelona for første gang. I joggesko og en lett jakke. Snakk om at det er lett å aklimatisere seg og glemme de 16 kuldegradene vi dro fra for en halv dag siden.

– Trinity

24
mar

Sushi Picnick – London

Dette blogginnlegget skulle jeg ha publisert – onsdag 24. mars 2010 – men det havnet i kladd, og nå som jeg begynner å bli en dreven blogger så har jeg gått gjennom kladdene og tenker at noen av de har jeg fortsatt lysst til å dele: Så onsdag 24. mars 2010 var jeg i London og gjorde i stand en utrolig hyggelig opplevelse på hotellrommet:

Sushi Picknick:



I går kveld var jeg så sliten etter å ha vandret rundt i Londons gater at jeg ikke orket tanken på å dra ut for å spise middag. Så jeg kjøpte med sushi fra en skikkelig take away-sushi. Hver bit var pakket inn i plast og det var bare å gå og plukke de bitene jeg ville ha og så gå og betale. Genialt, men Norge er nok for lite for et slikt konsept? Jeg må si det var den beste godteri-butikken jeg noen gang har vært inne i :-) Jeg plukket litt forskjellig. Noen helt vanlige og noen rolls jeg aldri har smakt før, og det ble en suksess. Å komme inn på hotellet og pakke ut hver enkelt sushi bit og legge dem på brettet. Søle ut soyasaus i små skåler og dra ut små biter av ingefær – ubeskrivelig morsomt. Wasabien var også i små poser og kjempe sterk :-) NAM! Denne take away sushien var bedre enn mange av de sushiene jeg har spist i Norge!!
En flaske rødvin fra taxfree på Gardermoen gikk også med :-)
Så dette var min beste vondt-i-bena-opplevelse ever. :-)

Det som er en god her – og – nå opplevelse som dette er virkelig godt for sjelen.

 

– Trinity