Skip to content

Posts from the ‘Reise’ Category

29
sep

Dag 371 – Se etter gaver i alt – ta spranget og stol på veien som dukker opp for deg

«Se etter gaver i alt, spesielt når du står overfor det som synes å være en negativ situasjon. Alt som vi tiltrekker oss får oss til å vokse, noe som betyr at i siste instans er alt for vår egen skyld Tilpass en ny sti og en ny retning vil kreve nye kvaliteter og sterke sider, og disse kvaliteter er alltid akkurat hva vi trenger for å tilegne oss slik at vi oppnår de store tingene fremover i livet vårt.»

Om så denne nye stien er en hengebro du ikke våger å gå over – gjør det alikevel, følg den nye retningen som dukker opp. Ha tillit til at det neste skrittet du tar er akkurat det som skal til for å få ditt liv på den rette stien for deg. Når du er tro mot deg selv, da vil alle andre vise deg respekt og ha tro på deg også. Å våge å trå ut på den nye veien gir deg styrke, det er en gave. Jeg forsøkte dette i sommer da jeg endelig fikk tatt turen over til USA. Jeg var så redd for å fly alene at jeg var veldig nære ved å avlyse hele opplegget et par ganger før jeg kom meg avgårde. I stede gikk jeg til en tankefeltterapeut som ga meg et verktøy jeg kunne bruke for å roe ned den verste klaustrofobien når jeg sitter inne i et fly. Veien var ikke over da jeg landet i Amerika, nei da hadde jeg leid meg en bil som jeg skulle kjøre ut av Boston – fortsatt alene. Jeg skulle kjøre langs Route 1 og på Interstate 95 nordover fra Boston. Med hjertet i halsen og stivt blikk satte jeg kursen sørover. Ja, jeg havnet nesten downtown Boston før jeg fikk snudd bilen og satt den i riktig kjøreretning. Takk og pris for den bommerten – for på vei ut av byen var det nå blitt mørkt, en skikkelig blue-moon hang over byen og den ble nydelig innrammet av opphenget på en av broene jeg kjørte på. Dessverre var det helt umulig å stoppe opp for å fotografere – så da blir dette et fastetset bilde på min netthinne. Dette spranget i livet mitt endret mye for meg. Jeg vet nesten ikke hvordan jeg skal ta tak i alt jeg opplevde. Jeg skal nok skrive om det litt etter litt her. Og så får jeg ta tak i en ting av gangen. Jeg er så glad for at jeg fant igjen tilliten til å ta spranget. Jeg flyttet ikke grenser, men jeg sprengte grenser for meg selv denne sensommeren. Hurra! Kom igjen, hva venter du på? Ta spranget – hopp ut i det – ikke vent.

 

– Trinity

19
nov

Butikken i Paradiset – Paradiset Hage & Interiør

Paradiset 8, 6456 Skåla, Molde, Norge, Europa, Verden - en skjønn liten butikk

Sist fredag var jeg så heldig å stikke innom en stor (liten) butikk i en kjeller i et privathus på Nesjestranda, Skåla rett utenfor Molde. Tidligere på dagen hadde jeg hørt om denne butikken og i og med at jeg var i nærheten fant jeg ut at jeg måtte se om jeg kunne finne fram. Det var ingen skilt eller noe som indikerte hvor butikken lå. Jeg hadde bare hørt at den skulle ligge i underetasjen på et privathus – så jeg tenkte jeg fikk se etter en hage med veldig mye hagemøbler eller lignende. Da jeg kom til et forholdsvis stort kryss så jeg et hus som hadde merkelig mange pappesker stående ute i hagen.

 Paradiset 8, Nesjestranda, Skåla, Molde, NorgeDette var en butikk jeg bare ble helt fantastisk glad for å ha vært innom.

Jeg valgte å kjøre den retningen og da oppdaget jeg at det sto veldig mye ulike hagemøbler der også. Ved en enda nærmere ettersyn så jeg et skilt på døren i kjelleren der det sto; “We are open”.

I kjelleren på dette huset finner du Interiør og Hage butikken i Paradiset - skulle ønske Nina ordnet et stort skilt og en liten sti gjennom hagen - slik at tilgjengeligheten ble enklere ;-)

Da dukket tvilen opp – våget jeg å gå inn? Jo, da jeg gjorde det – og det er jeg utrolig glad for. Her fant jeg en skattekiste for Chabby Chick interiør stilen. Ja, det var interiør, klær, smykker, krims-krams og utrolig hyggelig. Nina som driver butikken var en solstråle og utrolig hyggelig.

Her er alle hjertelig velkommen - selv om det nettopp har ankommet nye varer og det bare går an å snike seg mellom pappeskene - forresten utrolig morsomt å overvære Innerst i butikken fant jeg utrolig mange fine smykker - og ikke minst det søte stativet for å henge smykker og armbånd på - det kjøpte jeg til meg selvMitt smykkestativ har en liten sommerfugl på toppen.

Vi kom inn på at hun skriver blogg og at hun selger ting gjennom denne bloggen – så gjett hva jeg skal gjøre – jo jeg kommer til å følge bloggen hennes. Bloggen hennes het før Ninas gale verden, nå heter den Nina i Paradiset. Nå ser det nesten ut som det er to blogger, en som sier noe om hvordan det er hos henne og en helt ny en for butikken. Butikkbloggen viser masse flotte bilder fra butikken, her finner du den. Bloggen hennes har blitt kåret til ukas blogg på boligpluss.

Her er noen bilder jeg tok da jeg var innom – og Nina holdt på å pakke ut nye varer.

 Mye søtt i pastellfargerDet er så utrolig mye søtt og fint i denne chabby chick stilen, men jeg finner ikke at jeg greier å gjennomføre stilen - jeg vil bare ha små biter av denSmykkene som fans i Paradiset ble jeg veldig glad for - veldig mye variert småsøttHer kan du finne søte lamper ogsåsøte lamper for å lyse opp i vintermørketDenne herlige rose-lysestaken angrer jeg på at jeg ikke tok flere bilder av - den var helt utrolig flottVinger i fjær i ulike fargerOg det jeg likte aller best var alle de store klokkene

Tusen takk for et utrolig hyggelig besøk hos deg Nina

Hvis du befinner deg i nærheten av Nesjestranda noen gang – da anbefaler jeg å kjøre noen ekstra kilometer for å finne denne litt gjemte perlen. Ikke så langt fra fergeleiet på Sølsnes og ikke så langt fra Skålasenteret. Hils gjerne til Nina om du fant Paradiset for første gang her på bloggen Smilefjes

 

– Trinity

26
okt

Pumba og Timon, de beste venner på jord. Hakuna matata

Her er det påståtte beviset for at Timon og Pumba faktisk lever i beste velgående og at de fortsatt er perlevenner. Eller er det perler for svin å tro at dette bildet er ekte? Det påstås i alle fall at en turist tok dette bildet av radarparet i Tsavo Nasjonalpark i Kenya for en ukes tid siden. Her var de på vei for å se etter noe godt å spise. Eller kanskje de var på leting etter sin veldig gode venn Løven Simbad, men etter at han ble konge og fikk egne barn har han vært noe fraværende i å følge opp sitt vennskap med disse to artige krabatene fra Afrika.

Timon og Pumba i virkeligheten?

Timon og Pumba lever gjennomført i forhold til den livsfilosofien undertegnede forsøker å nå fram til. Hakuna Matata – som er en problemfri filosofi. Hakuna Matata er swahili og betyr noe sånt som “ingen problemer”. De to gode vennene tenker positivt og vet at alt løser seg uten videre bekymringer. Akkurat i tråd med Loven om Tiltrekning.

 

– Trinity

26
sep

Mat-Marked eller Matteater, nå kommer det ett til Oslo også

I slutten av august skrev jeg om at jeg ønsker meg et marked som Mercat de Sant Josep/ Barcelona.

Mercat Sant Josep, Barcelona

Etter turen til Barcelona har jeg drømt om å få et marked som , Mercat Sant Josep i Norge. Tenk så herlig å få gå rundt og handle ferske råvarer hver eneste dag, på en sånn måte. Nam!

Ferskvare markedet i Barcelona, Mercat Sant Josep

Det ser virkelig ut til at jeg skal bli bønnhørt. På Aftenposten.no, Oslopuls står det at vi får et Matteater i Oslo om 49 uker! Under ett år! Jeg kan nesten ikke vente. Det kommer til å bli så spenende – og jeg håper virkelig det blir kjempe populært. Det ser ut til at Matteateret skal plasseres på Vulkan-tomten, mellom Grünerløkka og Maridalsveien. Dette er veldig sentralt, til og med for turister som besøker Oslo er dette bare en liten spasertur fra Oslo S.

I København åpnet de sitt Matmarked for en snau måned siden og det står i samme artikkelen at det allerede har blitt en stor suksess. Jeg skal en tur til København i november så jeg gleder meg til å ta turen inn til disse 6600 kvm med gourmet mat og lukter.

Det første Matmarkedet jeg var innom var nok i Mombasa i Kenya i 1993. Jeg kan enda huske luktene og inntrykkene etter det besøket. Det fantes så mange frukter og grønnsaker jeg knapt hadde sett i mitt “beskyttede liv” i Norge. Den gangen var det stort sett bare menn som var i Mombasa Market og noen turister. Vi hadde fått høre at vi måtte være veldig forsiktige når vi gikk dit. Tyveri var like vanlig som handel den gangen. Skjønt, denne advarselen gjaldt nok i hele Mombasa for oss turister. Vi var garantert å bli lurt mer enn én gang per dag – og det ble vi.

Mombasa Market - Mombasa Markedet

Jeg tok, dessverre, ingen bilder inne på markedet selv, så jeg har lånt noen fra nettet for å gi et lite inntrykk av hvordan det opplevdes.

Krydder i fleng, luktene er intense på Mombasas MatmarkedMylder av folk som handler matvarerJeg husker best mangfoldet av eksotiske frukter og mat, luktene og at det stort sett var bare menn i Mombasas Market

Alle hjerter burde glede seg til høsten 2012. Jeg skal i alle fall bli en flittig bruker, selv om jeg bor 9 mil fra hovedstaden.

 

– Trinity

5
aug

Dag 29 – Loven om tiltrekking gir deg det du tenker på

Dag 29:

Loven om tiltrekking er en naturlov. Den er upersonlig og ser ikke gode eller dårlige ting. Den mottar tankene dine og reflekterer tilbake til deg de tankene som livet ditt opplever. Loven om tiltrekking gir deg hva du tenker på, uansett hva du tenker.

onskeliste1onskeliste2wishlist3

Så hvis jeg kan få alt jeg tenker på og det være seg både hus, hjem, kjærlighet, materielleting, veldedighet, romantikk, kunst, kreativitet, godhet, ømhet, økt kunnskap og erfaring, jobb, reise, bil osv ja da må jeg bare trekke frem ønskelistene mine igjen – det skader i alle fall ikke Smilefjes som blunker

Det skal bli morsomt å sjekke hva jeg kan krysse av fra disse når året er omme. Jeg skal fortelle om det så lenge jeg greier å huske på Loven om tiltrekking og bruke den Rødt hjerte

Nå der det din tur – begynn å fokuser på det du ønsker deg. Disse ønskelistene ble nesten som et visionboard – for det blir veldig billedlig, kan du si. Vel, det er også morsomt å lage dem. Det blir puslerier jeg liker. Og jeg er så utrolig takknemlig fordi jeg kan ønske. Jeg har nesten greid å begynne å drømme også – og ønsker og drømmer skal gå hånd i hånd i mitt liv før dette året er omme Smilefjes

Ønsker deg en positiv dag.

 

– Trinity

29
jun

Sedlec Bein-kirke – Kostnice Sedlec, Kutná Hora

En times togtur østover fra Praha, ligger et lite sted som heter Sedlec, i nærheten av Kutná Hora.

Kutná Hora

Dette stedet er kjent for en av kirkene som er oppført i her. Denne kirken er kjent pga sitt ossuarium, Sedlec Ossuariet, eller Kostnice Sedlec. “Ossuarium stammer fra nylatin og fransk. Ossuaire er et benhus eller knokkelhus/-rom, alternativt en beholder, der man på enkelte kirkeområder eller vigslede steder oppbevarer knokler fra avdøde etter at den opprinnelige graven er slettet” (Wikipedia). Jeg er noe usikker på om Kostnice er tsjekkisk for Ossuarium, eller om det er navnet på kirken i Sedlec – derav Kostnice Sedlec.

I legenden om kirken heter det at det hele begynte med et Cisteriansk kloster som ble grunnlagt i Sedlec. Det første klosteret i Bøhmen (Bohemia) ble et økonomisk og kulturelt sentrum i området. Det antas at dette klosteret ble bygd i løpet av det 1200-tallet, men finnes ikke noen dokumentasjon for når selve kirken ble grunnlagt – den antas å være fra enten, tidlig- eller sent på 1400-tallet. Gravplassen antas være fra 1300-tallet – i den tiden begynte bosetningen i dette området fordi det ble funnet sølv og gruvedrift ble påbegynt.

Den gotiske kirken for Alle Helgener mangler den typiske nøysomhet som Cisterianske bygninger har. Med sin arketektoniske eleganse og forsiktighet kan den bli rangert sammen med storartede monumenter i den såkalte “vakker stil” som er en betegnelse brukt for en spesiell era i gotisk arkitektur utviklet i Bøhmen, rundt 1400-tallet. Denne eksepsjonelle bygningen tolkes som et uttrykk for gravplassen Sedlecs viktige rolle, da med tanke på at det var hold i legenden om at jord fra Golgata var spredd på området.

The Ossuary in Sedlec

Abboten av Sedlec klosteret, Heidenreich (Jindřich – Henry) skal ha brakt jord fra Jesu Grav på Golgata i Jerusalem og spredd denne jorden over gravplassen ved klosteret. Dette førte til at jorden på gravplassen ble Hellig Land. Legenden forteller at 30 000 kropper ble begravd her under den store Svartedauen – pesten i 1318 og antall graver økte under Hussitt krigene. Husittene brente ned klosteret, men ikke lenge etter disse krigene, tidlig 14. århundre, begynte de å bygge opp et Alle Helgeners kapell (i samme tidsepoke ble Maria kirken i Sedlec oppført). Det to-tårnede gravplass kapellet med beinkirken hadde to etasjer. Ossuary var i underetasjen og kapellet i øverste etasjen.

Kapellet i øvre etasje

Legenden forteller videre at i 1511 begynte en halvblind munk å stable bein i pyramider.

bone pyramid

I 1661 ble bein dekorasjonene omarrangert. Dagens form er Barrok som ble utført av Jan Santini Aichl i begynnelsen av det 18. århundre. Han rekonstruerte den nedre delen av kapellet og modifiserte interiøret, inkludert dekorasjoner laget av bein og annet tilbehør (som utskjærte kroner over pyramidene og lysestaker – candelabrer). Denne stilen kalles Gotisk Barokk.

carved crown

I 1870 ble de siste dekorasjonene utført i klosteret. Treskjærer František Rint ble den som gjennomførte utsmykkingen. Med menneskebein, som ble desinfisert og bleket før bruk, satte han sammen interiøret slik det framstår i dag. Av opprinnelig 6 pyramider med menneskebein beholdt han fire og brukte resten til å lage de resterende dekorasjonene. De bein han ikke hadde bruk for fikk han begravd på gravplassen utenfor kapellet, under et sort grønt kors. Det er beregnet at alt interiøret i Sedlec Ossuary består av 40 000 mennesker.

decorations bone churchmakaber kirkekunstdecoration bone church

I flere tiår har disse levningene påmint besøkende begrensningen for menneskers liv og at slutten på livet er døden. Det er meningen at vi som besøker kirken skal forstå den gjensideige harmoniske sameksistensen mellom liv og død og respektere livet og gjøre oss klar over vårt ansvar overfor Gud.

En typisk klassifikasjon vil merke denne kirken som en gotisk carner, a storeyed bygning bestående av et øvre kapell og et nedre ossaury. grunnplanet er kvadratisk, bygd av forsiktig hewn stener, som aldri har blitt plastered. den veldig impressive vestre framdelen er utstyrt med to polygonale tårn hvor det evige lys for de døde brukte å brenne.

Dette er virkelig en annerledes kirke. Jeg hadde så vidt hørt om den før jeg dro, men siden jeg befant meg i Praha, som er så nære måtte jeg ta turen ut i provinsen. Jeg valgte lørdag formiddag for denne turen, så toget var veldig fult. Heldigvis hadde jeg så vondt i kneet mitt at jeg bestemte meg for å ta en taxi til kirken. Jeg hadde forhørt meg på jernbanestasjonen i Praha og de anbefalte å ta et lokaltog videre fra Kutná Hora og en stasjon til, eller ta en buss som ville stoppe utenfor kirken. Vel, med alle turister og opphoping av folk som sto av toget på stasjonen var jeg veldig glad for valget om å kjøre taxi. Det kostet meg knappe 100,- NOK tur/retur inkl rikelig med tips til sjåføren. En halvtime før alle andre ankom kunne jeg beskue kirken sammen med et titalls personer, mot en lang kø i det jeg dro derfra. Hadde det ikke kommet så mange turister så hadde jeg kanskje utforsket området enda mer, men for meg er det begrenset hvor mye jeg ønsker å se på menneskeskjellett og tenke på deres skjebner.

prekestol beinkirken

Til å være et såpass spesielt sted må jeg si det var forunderlig “stille” der, ingen følelse av tristhet, tunghet, eller noe – bare utrolig tungt å puste der nede i kjelleren. Jeg ble skikkelig astmatisk og hadde problemer med å puste og gå opp trappene etter besøket. Det tok nærmere en time før jeg plutselig harket og hostet opp masse slim og dermed var kvitt den astmatiske følelsen. Da satt jeg på togstasjonen og ventet på toget som skulle ta meg tilbake til Praha. Her hadde jeg gjort en liten tabbe. Jeg hadde ikke sjekket når toget skulle gå tilbake til hovedstaden, så i utgangspunktet var det nesten to timer til ekspressen skulle gå. Heldigvis er jeg både spontan, eventyrlysten og god på å ta meg fram, så jeg satte meg på det første toget som kom – og skulle i den samme retningen som Praha. Det ble en melkerute av en annen verden, og tre togbytter før jeg var tilbake i Praha – ganske nøyaktig samtidig som ekspressen ankom!! Men jeg hadde opplevd mye mer enn å sitte på toget.

Train Kostnice

I ettertid syns jeg det var verdt besøket, og den tiden det tok å dra ut til Kostnice. Det er interessant å se dette. Jeg skal innrømme at det er vanskelig for meg å forstå at det ikke er bygd opp for turisme og for å tjene penger, men jeg velger å stole på opplysningene jeg har om området.

Ticket to Bone Church

Kirken

Før jeg reiste hadde jeg rukket å lese en artikkel på internett om denne makabre og fascinerende kirken. Ved hjemkomst har jeg søkt etter mer kunnskap om dette interessante kapellet på internett. I Aftenposten leser jeg at kapellet ser ut til å synke i jorden, men at de nå forsøker å finne ut hvorfor det skjer.

 

– Trinity

19
jun

Praha – alle byers mor

I Pinsen var jeg så heldig – jeg fikk meg en langweekend i Praha, alle byers mor.

Praha

Jeg var ikke så begeistret i forkant, hadde ingen forventninger eller tanker om hva jeg skulle oppleve. Jeg skulle dra nedover med mitt digitale speilreflekskamera og bare ta det piano. Før jeg dro kjøpte jeg et par bøker om Praha, for jeg liker å være forberedt når jeg reiser. Denne gangen rakk jeg ikke å lese bøkene før jeg dro, så jeg følte meg litt blank når jeg ankom.

Så jeg trakk pusten og bestemte meg for å gå til venstre ut fra hotellet og håpe på at jeg skulle møte noe spennende. Dette viste seg selvfølgelig å være i motsatt retning av gamlebyen, på vei ut fra det jødiske området, bort fra elven, og akkurat i utkanten av det som pulserer midt i byen. Siden jeg ikke hadde spist noe særlig fant jeg ut at jeg ville sette meg ned på en fortausrestaurant og fant en der det var et bord ledig. Jeg satte meg ned, og oppdaget at det var en italiensk restaurant. Så begynte jeg å tenke på hva jeg ville spise. Sjekket menyen, men ble ikke veldig fristet av noe. Så tenkte jeg at jeg fikk se meg litt rundt, hva spiste de andre? Jeg skjønte fort at det var dagens spaghetti de satt og koste seg med. Og med den søte stemmen til en veldig god venninne i bakhodet som sier: “I Spania lønner det seg alltid å bestille “dagens rett (plato del dias)” til lunsj.” – og det gjorde det i Tsjekkia også.

lunchpasta_con_salma

Spaghettien var virkelig al dente. Laksen smakte fortreffelig med det tilbehøret som var sammen med (ruccola, basilikum og tomater).

Dette måltidet skal jeg nok huske resten av mitt liv.

Tsjekkisk mat er som god gammeldags norsk husmannskost. Grillede griseknær sto høyt i kurs i Praha. Jeg smakte ikke på dem. De ble servert med to sorter surkål og dumplings – som er kokt brød, og i noen tilfeller en form for klubb/kumle/potetball. Alt dette er det jeg kategoriserer som tung mat, så jeg holder med Jahn Otto Johansen som foreslår å finne en god salatbar i ny og ne når du besøker Praha.

Jeg fant en koreansk restaurant også, maten var god, men ikke som den koreanske maten jeg har fått servert i Oslo.

Koba_koreansk_Praha

Jeg hadde en del tid for meg selv, så jeg fikk kjørt litt trikk, noe jeg virkelig setter stor pris på  å kunne gjøre. Det er godt utbygd offentligtransport i Praha, jeg reiste både med buss, trikk og t-bane. Alle ruter gikk så og si kontinuerlig gjennom dagen. Jeg ventet aldri mer enn 5-7 minutter før jeg kom meg avgårde.

Trikk_Tram_PrahaTomas Bican Tram

Så ble det tid til litt sightseeing, dette gjorde jeg noe på instinkt og noe ut fra boken til Jahn Otto Johansen. Det er noe av det flotteste jeg har opplevd; å bruke en ordentlig reisebok i stede for disse reise guidene. Jahn Otto Johansen skriver godt og historiene han skriver er veldig interessante å lese samtidig som jeg opplever det jeg leser om.

jahn otto johansen

Samtidig begynte jeg å lytte til Franz Kafka på lydbok, jeg hørte på “Prosessen”. Dette gjorde opplevelsen av Praha veldig interessant. Det er første gangen jeg utforsker en by eller et sted på denne måten, men jeg er sikker på at det ikke er siste gangen.

Franz_Kafka

Det sto Franz Kafka på denne statuen. Og siden jeg akkurat har begynt å lese/ høre på hans skrevne ord så vet jeg enda ikke hva den skal forestille.

sodiak_uret

Zodiak Uret på Gamletorget i Praha er verdt å beskue. Den er fargerik og vakker, jeg greide ikke å tolke den mens jeg sto der, men når jeg så på bildene mine i etterkant så skjønte jeg at den symboliserer både time, minutt, måned – eller stjernetegnet vi er inne i nå. Hver hele time kommer det figurer ut av klokken og da stopper mengder av turister opp foran klokken. Fra øverst i klokketårnet sto det også en trompetist og spilte livlige toner samtidig.

Karlsbroen

Karlsbroen, Charles bridge eller Karlov Most – det er snakk om den samme gamle broen som går over elven Moldau. Dette bildet ble nok tatt da det var blitt litt for mørkt å fotografere uten tripoden, men lyset ble veldig vakkert så jeg tar det med og viser det fram alikevel.

St.Vitus Katedralen

St. Vitus Katedralen som er en del av slottet som ruver i høyden over Praha, ble påbegynt bygd i år 925, den første kirken var også tilegnet Vitus. Praha har en veldig rik historie. Mange bygninger er bevart gjennom årene – da de ikke ble hardt rammet under verdenskrigene og komunistene ikke rev ned de gamle bygningene under okupasjonen etter 2. verdenskrig.

Vitus katedralen

Inne i St. Vitus katedralen er det utrolig flott. Høyt under taket. Fargene som kommer inn gjennom de store glassmaleri-vinduene er et spill på vegger og tak.

Den_siste_hvile

Inne i katedralen hviler flere av de store lederne av Praha, Tsjekkia.

inspeksjonsrunde

Utenfor katedralen, på slottets område patruljerte gardister. Tsjekkias president holder til i slottet nå.

Prahas_tiggere

Praha var heller ikke uten tiggere, men de var ikke påtrengende og de vistes nesten ikke. Dette var en typisk stilling å se tiggere i. På kne og albuer med hodet vendt ned, mens de hadde en kopp eller en lue i hånden. De sa ikke noe, de så ikke på meg med store triste øyne og plaget ingen der de satt og tagg. Skjønt mitt hjerte ble oversvømt av denne ydmykende stillingen, så de oppnådde nok mye mer enn de tiggerne vi finner i Norge (Oslo).

jødisk_gravplass

Den jødiske gravplassen, der det skal være rundt 12000 gravsteiner, den eldste fra 1439 og den eldste fra 1787. Jeg gikk ikke inn der for det var stapp fult av turister hele tiden, så jeg snek meg til et bilde etter stengetid.

hestedrosje

Flere avlternativer til å gå rundt i byen kan du finne i sentrum. Både hest, veteranbil, sykler (i flere varianter) og segways. De som brukte segway hadde orange vester/ jakker på seg og var godt synlig i trafikken. Neste gang jeg skal på reise skal jeg se på muligheten for å prøve en sånn.

segway_prahasegway_x2

Dette var den kuleste sykkelen i bybildet. Det var en som styrte – han som sitter i kjøreretningen, de andre hadde bare pedaler og holdt seg fast i et fast styre. Det var virkelig mye latter og spetakkel når de syklet rundt, for ingen av de turistene som var med sykkelen syklet i kjøreretningen Smilefjes

alternativ framkomst

 

Takknemlig for en flott helg i vakre Praha!!

– Trinity

14
mar

Mitt magiske Kenya, Afrika

Etter innlegget her i går fikk jeg lyst til å se om jeg hadde noen bilder fra Kenya-turen i 1993, og jeg fant noen av dem. Scannet dem inn og vil bare vise noe av det her. Som jeg sa i går hadde jeg virkelig dårlig fotoutstyr med meg den gangen, men det inspirerte meg til å ønske å fotografere mer.

Dessuten er det morsomt å se hvor utrolig vakker jeg var den gangen – og det jeg virkelig undrer meg over i dag er at jeg ikke visste det eller skjønte det den gangen. Nå er det jo for sent…

Madrasser_i_gata

Reisen gikk fra Oslo til Mombasa, Kenya via en mellomlanding i London og en i Nairobi. Siden det var i juletider hadde jeg heldigvis med meg en tykk strikkejakke – den trengte jeg virkelig da vi mellomlandet i Nairobi, for der var det kaldt. Når jeg nå skulle sette meg ned å skrive så blir jeg helt overveldet over all informasjon som finnes her på internett. Tenk om jeg hadde hatt mulighet til å forberede meg på denne måten før jeg skulle dra – så hadde jeg nok fått enda mer ut av det oppholdet.

Etter ankomst Mombasa tok vi en liten tur rundt i sentrum, med lokal guide for oss og den andre norske familien som bodde på samme hotell. Det var varmt og utrolig mye spennende å se på. Vi gikk og tviholdt på veskene våre, for vi fikk stadig høre av vår lokale guide at det var mye lommetyveri i sentrum. Vi ble ikke utsatt for noe på denne turen.

walking_the_street

Det var så fasinerende å se hvordan håndtverkere satt og jobbet i gatene. Skreddere, snekkere osv.

working_in_the_street

smykker

Og smykkene var fristende, men vi ble ikke spesielt oppfordret til å kjøpe det i gatene og de små butikkene. Vi ble derimot invitert inn i store gullsmedbutikker, men jeg var student på den tiden, og dessuten veldig ung – så jeg kjøpte ikke noen smykker. Det har jeg angret på mer enn én gang.

Tsavo_East

En dag leide vi minibusser og kjørte til en av Kenyas nasjonalparker. Tsavo East, som ligger rett nord-øst for Mombasa. For en som kommer fra Norge og knapt hadde vært utenfor landets grenser var det helt enormt å oppleve dette.

KenyaTsavoEastMap

Me_at_Tsavo_East

warning_danger

Vi ble advart mot å forlate bilen under kjøreturen i nasjonalparken. Når vi var inne på Logdene var det greit å gå ut av bilen, selv om det faktisk var ville dyr inne på de områdene også.

baboon

Dette er det nærmeste jeg har vært en levende bavian. Bavianene – Baboons satt langs veien og tagg for mat. De var helt super beigeistret for salt chips. Vi fikk ikke ta på dem eller noe, for de var farlige. Og i ettertid har jeg hørt om bavianer som kidnapper babyer og dreper dem. Jeg har vært med og sett tennene på bavianer og de er skarpere enn tennene til en svartbjørn fra Canada.

baboon2

Det var umulig å bli litt begeistret for disse søte bavianene.

giraffer

Så kom disse mektige giraffene mot oss – du kan nesten ikke se dem på dette bildet – men de er der, lengst ut i horisonten. Jeg ble overveldet av både giraffer, elefanter og termittuer.

kenyas_red_sand

Og ikke for å glemme den spesielle røde Kenyanske sanden, luktene og lydene. I mange år kunne jeg huske følelsene av dette når jeg så program fra Afrika.

mer_giraff

Her har vi kjørt enda nærmere giraffene, men jeg beklager at de ikke kom tydeligere fram.

vannboffelbad

I denne gjørma står vannbøflene og koser seg i varmen.

fisherman

Ute på det indiska hav så vi flere lokale fiskermenn i sine karakteristiske trebåter med sine fiskegarn.

dead_tree

På hotellet hadde vi en fast servitør, hver dag. Justin het han og han var utrolig hyggelig. En dag kom vi på en super idé – han skulle jobbe hele julen og nyttåret så vi spurte han om muligheten for at han ville ta oss med ut på landsbygda der han kom fra.

kitchen_aid

Det var, som alt annet, en helt uforglemmelig tur. Vi kjøpte med en kasse coca cola (pittesmå glass flasker), og vi måtte love på tro og ære at vi kom tilbake til butikken med tomgodset. Og det gjorde vi selvfølgelig. Her er vi på vei inn i kjøkkenhytta – det var en egen hytte i bakgården. Der kokte de all maten de spiste. Inne i soverommet var det senger, men rundt over hele huset gikk høns og andre dyr fritt. Dette var noe av det jeg reagerte mest på. Bente, den andre norske kvinnen som var med var sykepleier og jeg var sykepleierstudent hjemme i Norge. Kanskje ikke så rart vi reagerte på enkelte deler av opplevelsene.

lovely

Så kom turen til Mamba Village Crocodile Farm. Mamba Village er Øst Afrikas største krokodille farm, og er du i Mombasa er det verdt å ta turen innom.

white_crocodile

Her holdt de på å avle opp hvite krokodiller – du kan se de utpeker seg i vannet. Det var nok bare albino krokodiller. Farmen hadde som politikk at de tok vare på alle krokodiller, de hadde en innhengning med disabeled – funksjonshemmede krokodiller, enten fra fødsel eller etter slåsskamper.

ingen_bading_idag

Det var mange morsomme skilt rundt i parken. “No swimming or bading today” – ironisk, sarkastisk humor. Det fristet ikke med bading i denne dammen – spesielt ikke når vakten hadde fôringsrunde.

big_daddy

Så var det parkens store skrekk; Big Daddy. Den var over 4 meter lang og veide drøye 2000 kg. Denne hadde de fanget ute ved kysten av Kenya og den hadde helt sikkert drept flere mennesker.

big_daddy2

En enormt svær krokodille.

mich

Og jeg avsluttet besøket på krokodillefarmen til å smake krokodille stek – og det var virkelig nydelig.

swimmingpool_Mombasa_Beach_Hotel

Dette er bassenget på hotellet der jeg bodde – Mombasa Beach Hotel, et godt hotell nord for Mombasa sentrum. Det ligger rett ved stranden til det indiske hav. Rundt juletider holdt havet ca kroppstemperatur inne ved land – det var nesten umulig å kjenne om jeg vadet utover i vann, utrolig, men sant.

moi

Med vennlig hilsen fra Afrika – og dette var en helt annen type reise enn den jeg hadde i Namibia. Jeg skulle gjerne hatt muligheten til å reise tilbake til Kenya. Varmen, både temperaturen og fra menneskene jeg møtte. De snakker godt engelsk og er veldig vennlige.

 

– Trinity

13
mar

Mitt magiske Namibia, Afrika

Fotodrømmen

Å få dra til Afrika å fotografere har alltid vært en drøm. Den første turen jeg hadde til Afrika var i 1993, da var jeg i Kanya, men med et veldig dårlig fotoutstyr. Da jeg kom hjem derfra kjøpte jeg mitt første speilreflekskamera. Når jeg nå skulle få muligheten til å reise til Afrika igjen, måtte jeg bare ha bedre fotoutstyr enn sist. Så jeg gikk til anskaffelse av et digitalt speilreflekskamera fra Canon og et zoomobjektiv. Selv om jeg nå hadde oppgradert fotoutstyret fra sist Afrikareise vil jeg si at neste gang skal jeg ha enda bedre utstyr enn denne gangen.

Etter jeg kom hjem bestemte jeg meg for å gå fotokurs, jeg må lære enda mer om hvordan kameraet virker og hvordan jeg kan få best mulige bilder.

Zebraskinn i blodvann

Dette er tatt fra en jakttur i høyfjellet i Namibia, da ble det skutt fjellzebra. Dette er en Hartman Zebra, som lever i fjellet i Namibia. Denne er skutt nær toppen av fjellet som går over til å bli Namibiaørkenen. Disse zebraene bor i fjellet om dagen og om natten, men de er nede i lavlandet og spiser og drikker i løpet av kvelden og på natt-morgenen før de setter kursen mot høyden i morgengryet. Derfor er det viktig å være på plass så tidlig som mulig etter soloppgang for å kunne jakte på disse zebraene. Det var en strabasiøs dag både for jegerne og fotografen.

Jakt trofé fotografering

Ved hvert skutt dyr ble det tatt trofébilder. Her er det av et vortesvin med noen flotte tenner. Guiden tok bildene og jeg har tatt bilde av hendelsen.

Solnedgang i Namibia

Solnedgang over steppene

Solnedgang i Namibia

Det er noen fantastiske soloppganger og solnedganger i Namibia, fargene er så intens at det nesten kan ta pusten fra meg. Selv om jeg har forsøkt å fotografere det kan det aldri beskrive den intense følelsen. Det må oppleves.

Wait-a-bit

Mange trær i Namibia har torner, og det er ikke små rosetorner jeg snakker om, det er skikkelige “spyd” – disse var helt suverene som tannpirkere, hvis du bare greide å få tak i en uten å stikke deg for mye. Det var flere sorter torner de kalte for “Wait-a-bit” = “Vent-litt” – de hadde mothaker ytterst på tornen, slik at en ble hengende godt fast om en var uheldig å komme for nære treet.

Oryx - Gemsbuck

Alle dyrene som ble skutt på denne turen ble til troféer. Kokken på stedet der vi bodde serverte middag og lunsjretter basert på de dyrene som ble skutt. Slik at jeg har smakt på det meste av det kjøttet som ble servert. Alt kjøttet ble brukt og hvis de fikk for mye så kom en lokal slakter og hentet overskuddet slik at det ble solgt i butikken. Zebra var ikke et dyr de laget middag av, men det ble en fantastisk god salami. Til lunsj fikk vi alltid med niste, den var ofte innbakt rester fra gårsdagens middag. De ansatte på farmen fikk også del av kjøttet, men de samlet alltid inn magesekken fra alle dyrene – dette brukte de til å lage en tradisjonell-middag. Den fikk jeg meg aldri til å smake.

Bosted i ruiner

Det er svære landområder i Namibia – og det finnes endel ruiner, noe som blir flotte fotoobjekter for meg.

Gnu - Wildebeast ved inntørket vannhull

Gnu - Wildebeast

Vannhull

Det er fuglereiret sitt det

Dette er “et” fuglerede. Hele treet er fult av små reder, samt en busk bak treet er okupert til å være fuglerede. Det var fantastisk mange småfugler som fløy ut og inn av små hull i disse rede-klasene. Vi ble oppfordret til å ikke gå for nære for i ormåder rundt disse trærne er det veldig mye slanger. Slangene spiser sikkert fugler og fugleunger?!

Running Zebra

Vi så mye zebra. Det ga meg en veldig sterk følelse av frihet – de løpende zebraene i flokker.

Namibisk landskap

Å kunne sitte under et tre i afrika

Ofte tenkte jeg på muligheten for å sitte under et akasietre og lytte til naturens lyder, mens jeg kunne meditere under treets skygge. Nå ble det aldri helt sånn, men stort sett hver dag fant vi et stort tre, eller et vannhull i skyggen for å slappe av en times tid til lunsj. De kalte det en “drive-in”.

Speiding

Sitroner

Sitrusfrukter var et vanlig syn inne på farmene. Vi fikk sett både sitron, apelsin og mandarin hengende fra sine trær. Her fikk vi også lov å plukke apelsiner og smake – det er også en helt ufattelig opplevelse. Det samme gjaldt forøvrig rundt disse trærne, som rundt de trærne med de store fugleredene. Vi måtte være veldig varsomme fordi det var mye slanger i trærne og i tillegg bier og veps.

Vadefugl - Namibia

Magiske Afrika

En kort hilsen fra mitt magiske Afrika. Hvis du er interessert i se flere bilder og høre mer om vår jakttur til Namibia kan du gjøre det her: Namibiajakt.no

Neste reise skal bli enda tydeligere i fotografiets-tegn. Jeg kan nesten ikke vente på å få muligheten til å dra.

 

– Trinity

21
feb

Vårfølelse i hjertet, iskald vinter ute

Etter turen til Barcelona greier jeg ikke å forstå at det fortsatt er vinter her jeg bor. Jeg vil ut på høye hæler, en lett jakke og et rosa skjerf. Men ute var det minus 17 grader C i morges og  minus 9 grader C nå, så det er best å ta nok klær på, selv om jeg nå er passe lei av vinterkåpen min. I går kveld kom jeg på at jeg får begynne å strikke litt til neste jul, for det er jo slik at det nesten er julestemning ute enda. Ny, hvit snø og mange kuldegrader. Det er bare én vesentlig forskjell, det er lyst lengre utover ettermiddagen og tidlig på morgenen – DET liker jeg Smilefjes

julestrompe

Jeg er i gang med å strikke julestrømpe til barna. Denne julen oppdaget vi at de ikke har julestrømper her og det må de jo ha. Disse skal toves i vaskemaskinen og blir kjempe lekre. Jeg lurer på om jeg skal strikke mange og ha til julegaver, om 10 måneder, puh – jeg er egentlig ikke den typen som har nedtelling til jul, men jeg er ofte flink til å ha julegavene unnagjort i god tid før desember (dette blir derimot rekordtidlig).

Jeg er så glad for at jeg holder på å lære meg å strikke. Jeg vil bli like flink som min mamma og mormor. Jeg vet ikke om noen som strikker like pent som dem, og som er så allsidig i alle strikke- (og hekle-) oppgaver de påtar seg. På godt og vondt for meg. Jeg har aldri hatt behov for å lære å strikke selv, for mamma strikket så mye til meg. Og jeg har slitt ut mangt et plagg. Nå har jeg begynt å forstå at mamma og mormor ikke skal være med for bestandig – og jeg vil så gjerne lære en stor del av det de kan, før det er for sent. Så jeg har en del prosjekter på gang Smilefjes og håper på å huske alt jeg lærer. Når jeg nå sitter og tenker på det – så forstår jeg at det ikke gjør så mye at det fortsatt er vinter ute – for så snart snøen er borte vil jeg være i gang med andre aktiviteter enn å strikke. Smilefjes som blunker

 

– Trinity