Skip to content

Posts from the ‘Kirkene’ Category

5
feb

Tårnagenter i kirken

Er du klar for utfordringen? Tårnagent i kirken i en hel helg

Horten kirke var fyllt til randen av Tårnagenter denne helgen. Alle byens 3. klassinger var innvitert inn i kirken for å løse mysterier. Ut fra gleden som lyste i øynene på barna under gudstjenesten i dag er det ingen tvil om at det var en suksess.

Agenten

Det var sjefsagenten som innviterte barna. Sjefsagenten hadde laget ulike mysterier som agentene skulle løse. Før de kunne komme inn i kirken på lørdag måtte de oppgi et hemmelig passord.

Å klatre alle trinnene til toppen

Barna fikk komme opp i tårnet hvor de møtte Tårnagenten som fortalte om ting vi som ikke var til stede ikke fikk vite noe om. Mye hemmelighetskremmerier.

Skal tro om noen var redd for spøkeler i tårnet?

Skal tro om noen av barna var redd for spøkelser i kirketårnet i går kveld. For de var i kirken til langt utover lørdagskvelden. Og tidlig tilbake på søndag.

Alle agentene hadde fått hver sin t-skjorte

Alle barna fikk tøffe t-skjorter fra menigheten.

Det ble lenge å vente for agentene på balkongen før Gudstjenesten startet

Tårnagentene underholdt med sang - som "Jeg er en superhelt", "Når det stormer" mmTårnagentene hadde framvisning og tolkning av Efeserbrevet Tårnagentene fremførte også en bønn

Barna inn i kirken er et av mottoene til Den Norske Kirke

Etter at kristendomsundervisningen er sterkt redusert i skoleverket i Norge så har Den Norske Kirke satt i gang med en måte å lære barna det kristne budskap, nemlig ved å innvitere barna til å være Tårnagenter. Det er ikke alle kirker i landet som har kommet i gang med dette enda, men i Horten Menighet er det andre året de arrangerer denne happeningen for barna.

Jeg syns ikke barna har vondt av å lære om Gud, Jesus, Kirken, Nåde, Den hellige Ånd, Bønn, Gleder og Sorger. Mange barn er “naturlig kristne”, det vil si at de tror på Jesus og Gud uten at de har blitt oppfordret eller påvirket av andre. Det er veldig interessant å høre om alle barna som “bare er kristne”, hvor resten av familien ikke er det. Jeg skulle ønske vi voksne var sterkere til å la barna finne ut av denne lengselen i seg selv, uten at vi kuer den for dem.

“La de små barna komme til meg", sa Jesus.

 

– Trinity

29
jun

Sedlec Bein-kirke – Kostnice Sedlec, Kutná Hora

En times togtur østover fra Praha, ligger et lite sted som heter Sedlec, i nærheten av Kutná Hora.

Kutná Hora

Dette stedet er kjent for en av kirkene som er oppført i her. Denne kirken er kjent pga sitt ossuarium, Sedlec Ossuariet, eller Kostnice Sedlec. “Ossuarium stammer fra nylatin og fransk. Ossuaire er et benhus eller knokkelhus/-rom, alternativt en beholder, der man på enkelte kirkeområder eller vigslede steder oppbevarer knokler fra avdøde etter at den opprinnelige graven er slettet” (Wikipedia). Jeg er noe usikker på om Kostnice er tsjekkisk for Ossuarium, eller om det er navnet på kirken i Sedlec – derav Kostnice Sedlec.

I legenden om kirken heter det at det hele begynte med et Cisteriansk kloster som ble grunnlagt i Sedlec. Det første klosteret i Bøhmen (Bohemia) ble et økonomisk og kulturelt sentrum i området. Det antas at dette klosteret ble bygd i løpet av det 1200-tallet, men finnes ikke noen dokumentasjon for når selve kirken ble grunnlagt – den antas å være fra enten, tidlig- eller sent på 1400-tallet. Gravplassen antas være fra 1300-tallet – i den tiden begynte bosetningen i dette området fordi det ble funnet sølv og gruvedrift ble påbegynt.

Den gotiske kirken for Alle Helgener mangler den typiske nøysomhet som Cisterianske bygninger har. Med sin arketektoniske eleganse og forsiktighet kan den bli rangert sammen med storartede monumenter i den såkalte “vakker stil” som er en betegnelse brukt for en spesiell era i gotisk arkitektur utviklet i Bøhmen, rundt 1400-tallet. Denne eksepsjonelle bygningen tolkes som et uttrykk for gravplassen Sedlecs viktige rolle, da med tanke på at det var hold i legenden om at jord fra Golgata var spredd på området.

The Ossuary in Sedlec

Abboten av Sedlec klosteret, Heidenreich (Jindřich – Henry) skal ha brakt jord fra Jesu Grav på Golgata i Jerusalem og spredd denne jorden over gravplassen ved klosteret. Dette førte til at jorden på gravplassen ble Hellig Land. Legenden forteller at 30 000 kropper ble begravd her under den store Svartedauen – pesten i 1318 og antall graver økte under Hussitt krigene. Husittene brente ned klosteret, men ikke lenge etter disse krigene, tidlig 14. århundre, begynte de å bygge opp et Alle Helgeners kapell (i samme tidsepoke ble Maria kirken i Sedlec oppført). Det to-tårnede gravplass kapellet med beinkirken hadde to etasjer. Ossuary var i underetasjen og kapellet i øverste etasjen.

Kapellet i øvre etasje

Legenden forteller videre at i 1511 begynte en halvblind munk å stable bein i pyramider.

bone pyramid

I 1661 ble bein dekorasjonene omarrangert. Dagens form er Barrok som ble utført av Jan Santini Aichl i begynnelsen av det 18. århundre. Han rekonstruerte den nedre delen av kapellet og modifiserte interiøret, inkludert dekorasjoner laget av bein og annet tilbehør (som utskjærte kroner over pyramidene og lysestaker – candelabrer). Denne stilen kalles Gotisk Barokk.

carved crown

I 1870 ble de siste dekorasjonene utført i klosteret. Treskjærer František Rint ble den som gjennomførte utsmykkingen. Med menneskebein, som ble desinfisert og bleket før bruk, satte han sammen interiøret slik det framstår i dag. Av opprinnelig 6 pyramider med menneskebein beholdt han fire og brukte resten til å lage de resterende dekorasjonene. De bein han ikke hadde bruk for fikk han begravd på gravplassen utenfor kapellet, under et sort grønt kors. Det er beregnet at alt interiøret i Sedlec Ossuary består av 40 000 mennesker.

decorations bone churchmakaber kirkekunstdecoration bone church

I flere tiår har disse levningene påmint besøkende begrensningen for menneskers liv og at slutten på livet er døden. Det er meningen at vi som besøker kirken skal forstå den gjensideige harmoniske sameksistensen mellom liv og død og respektere livet og gjøre oss klar over vårt ansvar overfor Gud.

En typisk klassifikasjon vil merke denne kirken som en gotisk carner, a storeyed bygning bestående av et øvre kapell og et nedre ossaury. grunnplanet er kvadratisk, bygd av forsiktig hewn stener, som aldri har blitt plastered. den veldig impressive vestre framdelen er utstyrt med to polygonale tårn hvor det evige lys for de døde brukte å brenne.

Dette er virkelig en annerledes kirke. Jeg hadde så vidt hørt om den før jeg dro, men siden jeg befant meg i Praha, som er så nære måtte jeg ta turen ut i provinsen. Jeg valgte lørdag formiddag for denne turen, så toget var veldig fult. Heldigvis hadde jeg så vondt i kneet mitt at jeg bestemte meg for å ta en taxi til kirken. Jeg hadde forhørt meg på jernbanestasjonen i Praha og de anbefalte å ta et lokaltog videre fra Kutná Hora og en stasjon til, eller ta en buss som ville stoppe utenfor kirken. Vel, med alle turister og opphoping av folk som sto av toget på stasjonen var jeg veldig glad for valget om å kjøre taxi. Det kostet meg knappe 100,- NOK tur/retur inkl rikelig med tips til sjåføren. En halvtime før alle andre ankom kunne jeg beskue kirken sammen med et titalls personer, mot en lang kø i det jeg dro derfra. Hadde det ikke kommet så mange turister så hadde jeg kanskje utforsket området enda mer, men for meg er det begrenset hvor mye jeg ønsker å se på menneskeskjellett og tenke på deres skjebner.

prekestol beinkirken

Til å være et såpass spesielt sted må jeg si det var forunderlig “stille” der, ingen følelse av tristhet, tunghet, eller noe – bare utrolig tungt å puste der nede i kjelleren. Jeg ble skikkelig astmatisk og hadde problemer med å puste og gå opp trappene etter besøket. Det tok nærmere en time før jeg plutselig harket og hostet opp masse slim og dermed var kvitt den astmatiske følelsen. Da satt jeg på togstasjonen og ventet på toget som skulle ta meg tilbake til Praha. Her hadde jeg gjort en liten tabbe. Jeg hadde ikke sjekket når toget skulle gå tilbake til hovedstaden, så i utgangspunktet var det nesten to timer til ekspressen skulle gå. Heldigvis er jeg både spontan, eventyrlysten og god på å ta meg fram, så jeg satte meg på det første toget som kom – og skulle i den samme retningen som Praha. Det ble en melkerute av en annen verden, og tre togbytter før jeg var tilbake i Praha – ganske nøyaktig samtidig som ekspressen ankom!! Men jeg hadde opplevd mye mer enn å sitte på toget.

Train Kostnice

I ettertid syns jeg det var verdt besøket, og den tiden det tok å dra ut til Kostnice. Det er interessant å se dette. Jeg skal innrømme at det er vanskelig for meg å forstå at det ikke er bygd opp for turisme og for å tjene penger, men jeg velger å stole på opplysningene jeg har om området.

Ticket to Bone Church

Kirken

Før jeg reiste hadde jeg rukket å lese en artikkel på internett om denne makabre og fascinerende kirken. Ved hjemkomst har jeg søkt etter mer kunnskap om dette interessante kapellet på internett. I Aftenposten leser jeg at kapellet ser ut til å synke i jorden, men at de nå forsøker å finne ut hvorfor det skjer.

 

– Trinity

17
mar

St. Patricks day – den grønne øyas nasjonaldag

I dag, 17. Mars, er det Irlands nasjonaldag – de feirer sin store helgen St. Patricks. St. Patrick er en av verdens mest kjente og populære helgen. St. Patrick var misjonær i Irland og innførte kristendommen dit, men veien var lang før han kom så langt. Det er mange sagn knyttet til Patrick, han skal blant annet ha forvist alle slanger fra Irland. Dessuten skal visstnok Gud, like før Patricks død, oppfylt hans ønske om at han alene og ikke Kristus skulle dømme alle irer på dødens dag (Wikipedia).

stpatrick_helgensaintpatrickstpatrick_forviser_slanger

Som gutt var Patrick sønn av en prest, han var oppvokst i Britannia, men han vokste ikke opp i et spesielt kristent hjem på den tiden. Tidlig i tenårene ble han kidnappet og ført til Irland, der var han slave og ble satt til å gjete sauer. Det var i fangenskap han begynte å be. Han hadde en drøm som fortalte han at han skulle vende hjem, den veien var lang for den førte han til Gallia og Italia, der han studerte for å bli prest. Da han kom hjem til Britannia hadde han en ny drøm, han skulle vende tilbake til Irland som misjonær. Patrick ble ordinert som biskop og fikk med seg et følge av prester og dro til Irland, der han innførte kristendommen. Det er vanlig å se han fremstilt i fargen grønn, som er et kjennetegn for Irland.

stpatrickdance

Den dansende alven er et av de tradisjonelle symbolene for denne dagen. Er det en alv eller en helgen som er det egentlige symbolet på den irske nasjonaldagen?

stpatrick

Det er mange symboler for St. Patricks dag, men det mest kjente er lykke-kløveren, den varierer fra å være både tre- og firekløver. En trekløver (= Shamrock) er nasjonalsymboldet for Irland, og de lærde strides om hvorfor denne ble et så sterkt symbol. Noen hevder at St. Patrick brukte en trekløver til å forklare Treenigheten, nettopp fordi en trekløver er ett blad, men alikevel tre – akkurat som Treenigheten er tre, men én. Noen hevder at den gamle før-kristne tro i Irland også hadde mange tredelte symboler – Keltiske guder hadde tre ansikter, de opptrådte tre og tre, eller visete seg på tre måter (Wikipedia). Derfor tenker jeg at det må ha vært lett for dem å akseptere et symbol med tallet tre.

gullkrukke

Gull er et av de andre symbolene, det er ofte en regnbue med en stor krukke med gullmynter i enden av denne regnbuen. Dette skal symbolisere det de kaller: The Luck O’ The Irish – den irske flaksen.

luck_o_the_irish

luck_o_the_irish_gold

Uansett hvilket av symbolene de bruker, så er dette dagen da det foregår festivaler, parader og fest for alle irer i hele verden. Gå innom en irsk pub i dag og du vil få servert lammegryte og irsk øl, Guinness. De fleste vil være kledt i grønt – og musikken de spiller er tradisjonelle irske folketoner – noe som garantert vil vekke dansefoten og gleden.

stpatrick_klover

Med ønske om vennskap (friendship) og tro (faith), lykke (happiness) og helse (health), kjærlighet (love) og hell (luck), fred (peace) og velstand (prosperity). Håper alle som er innom en irsk pub og feirer nasjonaldagen sin har en fantastisk dag. Dette er en av de nasjonaldagene jeg ser på som like markert som vår 17. Mai. Bortsett fra at vi feirer med rødt, hvitt og blått – så feirer irene med grønt og oransj som er deres nasjonalfarger. Gratulerer med nasjonaldagen og all ærbødighet til St. Patrick av Irland.

firklover

I Norge har vi også stor tillit til en firkløver. Den er brukt i politikken, i ulike kommuner, i 4H og i næringslivet og den jeg liker aller best er den fra Freia

freia_firklover

Nå håper jeg at litt av denne irske lykken vil smitte over til meg Smilefjes

Ha en strålende St. Patricks dag – eller bare en fantastisk 17. Mars følelse Smilefjes

 

– Trinity

30
jan

Løvøy Kapellet, Horten, Vestfold

Første gangen jeg hørte om Løvøya var da en venninne av meg fortalte at hun hadde giftet seg der, jeg tenkte ikke noe videre over dette stedet før jeg plutselig befant meg i Horten selv.

Jeg vil begynne med et sagn jeg hørte da jeg først kom til Horten, et sagn om hvordan Løvøy kapellet kom til. Det hadde vært storm ute på havet og et skip, som de antok var nederlandsk, fikk problemer med styringen. Kapteinen ombord begynte å be til Gud; han ba om igjen og om igjen om at hvis de overlevde ville han bygge en kirke der de strandet. Hele natten kjempet de for å holde skipet flytende og for å overleve, men det så mørkt ut. Helt til de våknet helt utmattet og oppdaget at de ikke hadde druknet, men strandet på en liten øy i Oslofjorden. Kapteinen holdt sitt ord og fikk satt opp Løvøya kapellet som takk til Gud for at de overlevde forliset. Om dette sagnet medfører noen form for historisk riktighet vet jeg ikke, men jeg vet at mange i området syns det er en romantisk historie å fortelle om sitt nærområde.

IMG_7633

Løvøy kapellet den minste av Borres tre middelalder kirker (de to andre er; Borre Kirke og Nykirke Middelalderkirke). Den er antagelig bygd på 1200-tallet e.Kr, og er en langkirke.

Kirkens plassering er angivelig valgt ut fra St. Olavskilden som renner ut der det i dag står en brønn.

IMG_7588

St. Olavsbrønnen

St. Olavsbrønnen som ligger ved kirken, var et av de viktigste valfartssteder på Østlandet i katolsk tid. Kapellet var viet til St. Halvard og St. Martin. De trodde kildensvannet hadde helbredende kraft og folk fra hele Norden valfartet til stedet.

 

IMG_7612

Reformasjonen i 1536 satte en offisiell stopper for det katolske pilegrimslivet på Løvøya, men folk fortsatte å komme til kilden og kirken på Løvøya.

Kirken lå i ruiner i en årrekke fram til den ble fredet på 1880-tallet. Etter 20 års restuareringsarbeid ble den gjenåpnet i 1950 og anvendes i dag til kirkelig bruk (Glassmonter utenfor kirken, Wikipedia).

 

 

IMG_7620

I dag tilhører kapellet Horten prestegjeld og det er Horten Menighet som har ansvar for gudstjenestene, som avholdes fra påske til jul. Hele sommeren kan du oppleve kveldsandakter i kapellet.

 

 

IMG_7615

Olsok markeres hvert år ved en høytidelig utendørs gudstjeneste på kirkebakken. Gudstjenesten har som et av sine høydepunkt opplesing av Hugo Frestis prolog, som er skrevet nettopp for Olsokfeiringen på Løvøya. Olsokarrangementet har de siste årene samlet 300 – 400  besøkene.

Det er startet en forening som kalles Løvøykapellets Venner. Denne foreningens formål er å verne om Løvøykapellet og kirketunet, samt holde ved like interessen for, og kjærlighet til, den kristne kultur – skatten som kapellet representerer.

images

Leder Ole Jan Aasen i Løvøykapellets Venner

7
jan

Veøy Kyrkje, Sølsnes, Møre og Romsdal

IMG_7382

Jeg har vært så heldig å være i bryllup i Veøy Kyrkje. Det er en utrolig vakker kirke, med drakehoder. Den røde fargen gjør at alle raskt legger merke til kirken, der den ligger midt i en sving, rett ved fergeleiet på Sølsnes. Bruden hadde en nydelig, enkel brudekjole i hvitt. Det var så romantisk og hyggelig å være der. Dette er nå 10 år siden, og ekteskapet ser fortsatt ut til å være preget av romantikk.

I november 2010 var jeg tilbake og fikk tatt noen flotte bilder av kirken. Det sluddet litt så været var ikke helt på min side, men jeg er fornøyd med de bildene jeg fikk tatt.

Veøy kyrkje ble bygd i 1907. Kirken er bygd i drakestil. Fra gammelt av og frem til 1907, var Veøy gamle kirke på Veøya kirkested for det som den gang var Veøy Prestgjeld. Veøya låg sentralt for alle som reiste med båt ut og inn fjorden, men etter hvert ble veiene utbygd og det ble mer aktuelt å ta seg frem til lands. Siden det heller ikke bodde folk på Veøya lenger, så valgte en å flytte kirkestedet til fastlandet. Det ble da bestem å bygge tre kirker, Veøy kyrkje på Sølsnes, Holm kyrkje på Holm og Rødven kyrkje som skulle erstatte den gamle stavkirken. Alle kirkene ble bygd i drakestil, som var et arkitektonisk formspråk som skulle uttrykke nasjonal egenart og selvstendighet. Dette var viktig i forbindelse med frigjøringen fra Sverige i 1905. Veøy kyrkje ble tegnet av arkitekt Karl Martin Norum. Karakteristiske trekk ved dragestilkirkene var bl.a. utskårne mønekammer og ornamentmasker. Kirken er en typisk langkirke hvor midtdelen av hovedrommet har stort volum, mens sideskipene har lavere takhøyde og blir mer som tilleggsvolum. (http://www.molde.kirken.no/Kirker/Ve%C3%B8ykirkeS%C3%B8lsnes/tabid/6158/Default.aspx)

IMG_7390

– Trinity

8
jul

Borre kirke

Borre Kirke

Borre Kirke i Horten Kommune i Vestfold er en utrolig vakker kirke. Borre er den største av middelalderkirkene i kommunen. Sitt nåværende utseende fikk kirken og kirkerommet ved en restaurering i årene 1926 til 1928. Det er usikkert når kirken ble bygget, men den dateres til 1100-tallet da Norge ble en egen kirkeprovins. Kirken er bygget i stein og ligger flott til over Borrehaugane, med utsikt utover Oslofjorden og Bastøya.

13
jun

Under Guds åpne himmel

Kirker og kirkeruiner har alltid fasinert meg. Som ung tegnet jeg stort sett bare kirker, kirkerom og gravplasser. Mest fordi jeg syns det var interessant hvordan lyset falt inn gjennom små glugger eller vinduer og hvordan det påvirket alt inne i kirken. Her har jeg vært innom et sted som heter Hallsjö i Sør-Sverige. Det ser ut til at de fortsatt har Gudstjenester i denne ruinen. Det må være veldig spesielt å kunne sitte under åpen himmel og høre Guds ord. Det må da være lettere å få kontakt med Gud ute enn inne i en mørk, innestengt, tett og kompakt kirkebygning? Etter dette fikk jeg lyst til å fotografere kirker, så jeg har vært på mitt første fotokurs og håper jeg en vakker dag tar meg tid til å stoppe ved kirker jeg kjører forbi for å kunne fotografere dem.

Jeg kan vel også innrømme at jeg ba til Gud om å få et godt digitalt speilreflekskamera, og at jeg skulle fotografere kirkene Hans om jeg fikk det. Nå har jeg fått et kamera jeg har fri disposisjon på, så da burde jeg vel komme i gang med kirkefotografering? Kanskje det burde bli en egen blogg til og med – følg med og se hva som skjer J